Årets Kirkenesdager er vel i havn etter en enorm oppslutning fra publikum, fastboende, som tilreisende og hjemvendte. Så gjorde også et strålende sommervær sitt til for å få opp stemningen og folkelivet. Ikke minst utendørs.
Konseptet som Kirkenesdagene er blitt til de siste årene, fungerer aller best når sola skinner og kan bidra til å trekke folk til et sydende sentrum i tre dager til ende, fra morgen til neste natt. Det er bare fantastisk å oppleve, gang på gang, at sånt virkelig er mulig å få til her lengst nordøst. Her må vi alle bare bukke og takke!
For de hjemvendte er gjensynet med kjente, hjembyen og hjemkommunen blitt det absolutt viktigste med denne årlige og tradisjonsrike byfesten. For de fastboende er det naturlig nok delte meninger om hva som er viktigst. Derfor er også ønskene rundt hva Kirkenesdagene skal være forskjellige. Dette har også vært tatt opp til debatt gang på gang, oftest i regi av Kirkenesdagene AS selv. Men når det kommer til et stykke, er det i realiteten få med mange meninger om konseptet som stiller opp med nye ideer, og som i tillegg er villige til å jobbe videre med å utvikle nye ideer. Arrangørene bak dagene må dermed trekke den konklusjonen at det er dagens konsept lokalbefolkningen vil ha. Noe oppslutningen også viser.
Likevel er det naturlig at en debatt om veien videre reises med jevne mellomrom. Alt må utvikles som skal overleve i lengden, selv om en kjerne av elementer alltid vil måtte finnes der for at dagene skal være gjenkjennelige.
Noe som sannsynligvis ikke er så vanskelig å få til, er å få bedre frem mangfoldet i Sør-Varanger, slik man klarte det under markeringen av at kommunen nå har passert den «magiske grensen» på 10 000 innbyggere. Med 64 nasjonaliteter i en liten kommune som vår, er det garantert mulig å få vist frem mye mer av fargekartet, ikke bare de fire stammers møte som utgjør hovedtyngdepunktet av oss som bor her. Å trekke inn og inkludere bedre også de andre nasjonalitetene, om ikke alle, slik at Kirkenesdagene også speiler smeltedigelen vår bedre, vil gi byfesten ytterligere en positiv dimensjon. Vi er overbeviste om at det er mange som har mye å vise frem både av kunst og kultur som kan passe inn i dager som dette. Å bli spurt om å bidra, - og få bidra, er en måte å forbedre både integrering og skape bolyst. Felles møteplasser har alt å si, for at alle parter skal kunne bli bedre kjente med hverandre. Her er det et uutnyttet potensial for utvikling av Kirkenesdagene, det er vi overbeviste om.
Kommende helg er det tid for Varangerfestivalen i Vadsø. En festival som er rammen rundt det som også er blitt til Vadsødagene på andre siden av fjorden. Varangerfestivalen startet som en jazzfestival. Den er fortsatt det i kjernen, men har lagt til nye dimensjoner underveis. I år kanskje mer enn noensinne med både bildekunst og teater i tillegg til musikk og øvrig folkeliv. Varangerfestivalen er på sitt vis svært avhengig av dugandsånd og at mange frivillige stiller opp og hjelper til. Slik man har det i forbindelse med Barents Spektakel her på denne siden av fjorden. Å tenke tanken Kirkenesdager og et sommerlig minispektakel sammen, bør heller ikke være fremmed når fremtidens byfester skal skapes.