At ingen vet hvem som har ansvaret for hvorfor Pikevannsbekken renner tørr gjennom rørene mellom Svartakslavann og Pikevannet i forbindelse med nye E105, minner mest om komikveld. «I knowe noooothing» er kanskje den mest kjente replikken fra Manuel i den gamle serien om Fawlty Towers. Bortsett fra at dette ikke er komikveld, men tvert imot et av de merkeligste forsøk på ansvarsfraskrivelse vi har sett rundt et veiprosjekt her i kommunen.

Helt fra tidlig i byggeprosessen sa folk i nabolaget fra om hva som var iferd med å skje med vannstanden i Pikevannet og med forbindelsen mellom de to aktuelle vann, Pikevannsbekken. Ingen, verken entreprenør eller oppdragsgiver Statens Vegvesen ville høre etter. I hvert fall tok de ingen konsekvenser av advarslene underveis, men gjennomførte prosjektet slik prosjekteringspapirene tilsa. Pikevannet har som følge av dette steget med en hel meter i vannstand, - i den tørreste sommeren i manns minne. Mens rørene ligger tørre. Vannet har ingen passasje verken ut eller inn, bokstavelig talt.

Gang på gang gjennom sommeren har vi hørt og lest at vegvesenet har lovet å ordne opp, sjekke saken og finne ut hva som har skjedd. I forbindelse med befaringen sist tirsdag er dette kokt ned til at «ingen vet hva som er skjedd». Ergo er det med andre ord heller «ingen» som kan gjøre noe med det, eller?

Selv ikke de tydelige og klare rådene fra naboer, politikere, kommunens miljørådgiver og andre om å ordne opp FØR man gjorde veien ferdig og la på asfalt, klarte man å lytte til. Hvordan er det mulig? Når man ser at et prosjekt bærer galt av sted, må det jo være lov å stoppe opp, sjekke nærmere og tenke seg om en gang til? Ikke bare knalle på og si etterpå «uuups, dette fungerer visst ikke likevel». Som alle parter så riktig konkluderte med under befaringen.

Det er helt klart en alvorlig miljøsak å hindre både fisken og vannet i å passere. Konsekvensene av begge deler kan bli en dyr affære for oppdragsgiver Statens Vegvesen. For uansett hvordan man snur og vender på det, så er det Vegvesenet som sitter med ansvaret til slutt.

I anstendigheten navn får vi inderlig håpe at de gravetiltak som nå skal prøves i første omgang kan fungere, slik at man slipper å grave opp nylaget vei like fort som den er ferdigstilt. Da er det i så fall «noen» med ansvar som har skikkelig flaks. Men uansett flaks eller ikke. Holder ikke disse tiltakene, må man gå grundigere til verks. For dette må det ordnes opp i.