Mandag 13. november la rådmannen fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan. Velferdsnivået må ned kunne vært overskrifta for budsjettet. Rådmannen og hennes økonomisjef hadde til og med leid inn en stand up-artist fra KS konsulent AS.

At de selv ikke var i stand til å lage et timelangt underholdningsshow av den begredelige situasjonen må vel være forklaringen. Det er tross alt våre liv og vår velferd dette handler om - og som det nå skal kuttes i.

Det er nok heller ikke like lett, selv ikke for en rådmann, å se kollegaer inn i øynene å si at du vil få en hardere arbeidshverdag gjennom dette budsjettet.

Det representanten fra KS Konsulent AS unnlot å fortelle, er hvordan utarmingen av offentlig sektor er en ønsket politikk som har pågått lenge. Mens politikken før var innrettet slik at en søkte å omfordele fra rik til fattig, fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra by til land, har det i lang tid gått i motsatt retning på nær sagt alle samfunnsområder.

Omfordelingen har gått, og går, i revers. Utarmingspolitikkens fremste mål er å styrke den private rikdommen til de rikeste på bekostning av arbeidsfolks pensjonsordninger, en verdig eldreomsorg, gode skoler og så videre.

Utarmingspolitikken er ikke er særnorsk fenomen. Det har skjedd i, og skjer i, mange land. Politikken er der kjent som austerity. Her hjemme er staten med på å understøtte utviklingen gjennom skatteforlik som begrenser skatteinngangen betydelig.

Ansvaret for å drive omfordeling overlates til kommunene som kan skrive ut en begrenset, og ofte mindre treffsikker, eiendomsskatt for å kunne yte et forsvarlig velferdstilbud.

Men den «nøytrale» representanten fra KS Konsulent AS syntes ikke å bry seg særlig om trivielle spørsmål som omfordeling. Tall på tall ble servert om at det går på dunken hvis Sør-Varanger kommune ikke reduserer sine utgifter, og bygger opp en betydelig fondsreserve.

Thatchers gamle slagord ”There is no alternative” lå i bakgrunnen og lyste.

Det er i grunn rart det ikke er større motstand mot kuttpolitikken i Sør-Varanger. Mens man før gikk til kamp og aksjon mot alt fra urett mot arbeidsfolk og forurensing fra Nikel, til forsvar for arbeidsplasser, er det nå nesten helt tyst.

Men historien bør ha lært oss at Sør-Varanger-samfunnet aldri har oppnådd noe ved å stå med lua i hånda. Kuttpolitikken vil føre til stengte skoler, redusert kulturtilbud, utrygge skoleveier, eller at ansatte i helsesektoren må løpe enda raskere.

En omstilling som kun har som mål å spare penger kan fort både bli uforsvarlig og dyrt.

Mens KS Konsulent AS la til grunn at det ikke finnes alternativer, bør ordfører og andre tenke annerledes. Når Corbyns Labour i England har klart, etter tre tiår med blairisme og thatchersime, å skape en bevegelse mot utarmingspolitikken, så bør vel Sør-Varanger kunne dra lærdom av dette.

Opprørsfanen til Nordens klippe var i alle fall det eneste som minnet om håp på Samfunnshuset mandag 13. november.