Nye Kirkenes sykehus blir 400 millioner kroner dyrere enn først antatt. I juni fikk vi vite at nye bygningsmessige krav, en rentetabbe og uforutsette utgifter som kan komme i fremtiden er årsaken til dette. Blant tilbudene man hadde planlagt til nysykehuset som først forsvant ut bakdøra, var et terapibasseng. Et for svært mange viktig tilbud i forbindelse med rehabilitering etter alvorlig sykdom, men også et viktig tilbud for mange kronikere. I begynnelsen av september fikk vi vite at den store kostnadssprekken også får konsekvenser for overflyttingen av regionenheten for psykisk helsevern fra Tana til nysykehuset. Faren for at Øst-Finnmark dermed mister et svært viktig tilbud for en uhyre sårbar gruppe mennesker er dermed blitt helt akutt.

Taperne i dette er pasientgrupper som gjennom flere år har fått høre at det er de som skal få bedret sine tilbud i fremtidens lokalsykehusstrategi; folk med psykiske lidelser og de med kroniske diagnoser og varige skader, som er avhengige av helsemessig oppfølgning resten av livet. Sett i den sammenhengen er det litt underlig at bassengterapien ved Kirkenes sykehus har vært ett av få tilsvarende tilbud i hele Helse Nord.

Også i denne runden med sykehuskutt er det altså heller ingen tvil om at pasientgrupper og brukergrupper rammes av kuttene og innsparingene. Uten at andre alternative behandlingsmuligheter i egen region kommer til å finnes. Med de konsekvenser dette får for dem dette går ut over.

Nye Kirkenes sykehus hadde i utgangspunktet en prislapp på 1,4 milliarder. Nå, ett år før spaden skal settes i jorda, er prislappen på 1,8 milliarder. Det forbauser oss ikke at kostnaden til slutt blir over 2 milliarder, fordi slike store nye prosjekter gjerne har en tendens til å bli langt dyrere enn først antatt, selv om man kniper inn på omfang og størrelse.

Dette betyr dessverre at det fortsatt blir en tøff kamp for våre lokale politikere i hele regionen å sikre at Øst-Finnmark får beholde sitt sykehus. Et sykehus med fullt utbygd akuttberedskap og fødeavdeling. Ikke kun et stort bygg som ender opp som et helsesenter, som kun skal sluse folk videre til Tromsø når det står ferdig. Og dermed kun skal stå for «etterbehandlingen» på veien hjem fra Tromsø.

Debatten om akuttberedskap, ortopediberedskap, om størrelsen på fødeavdelinger, sykehusrelaterte støttefunksjoner som røntgen, laboratorium, intensivplasser med videre er slett ikke over. Sannsynligheten for at den vil komme for fullt før nybygget skal stå ferdig i 2018, er dessverre stor. Organiseringen av nødetatene, altså hvor det skal være alarmsentraler som tar imot nødmeldinger om behov for alt fra ambulanse og politi til brannmannskaper, er ikke avgjort. I verste fall kan en hovedsentral for Nord-Norge bli lagt til Tromsø. Da går man i så fall også bort ifra løsningen om en sentral i hvert fylke. Lokalkunnskap og nærhet vil i så fall måtte vike for en enormt stor tro på at teknologiske løsninger fjerner behovet for nettopp lokalkunnskap. Dette er en debatt som vil måtte komme for fullt fremover.