Igår, fredag, kom imidlertid gladnyheten og svaret på tiltale. Den første godkjenningen av kommunedelplanen for Tømmerneset fikk hans departements velsignelse. Søknad om dette sendte kommunestyret 3. desember ifjor, så to måneders behandlingstid er bra jobba av et departement og et politisk system der ting gjerne tar både vinter og vår. I dette tilfellet vet alle parter, inkludert departement og statsråd, at dette er en hastesak for Sør-Varanger kommune. At man da i hastetilfeller også kan svinge seg rundt, lover bra.
For utbyggere og kommune er denne første godkjenningen svært viktig. Skal man rekke å få til utbyggingsstart på Tømmerneset i 2017, som aktørene ønsker seg, er det bare tiden og veien for de konsekvensutredninger som nå må og skal følge i kjølvannet av dette.
Både lokale og sentrale sør-varanger- og finnmarkspolitikere jubler over at jobben nå tas et skritt videre for både industrialisering, oljeomlasting, infrastrukturutbygging med mer.
Men selv om departementet skryter av kommunens jobb med denne kommunedelplanen, - og åpningene for dette helt riktig er langt bedre til stede nå enn noengang før, er det likevel ikke noe blankofullmakt eller fritt-frem i departementets godkjenning:
«Departementet vil presisere at det bør sikres at utredningene som utføres, må kunne gi grunnlag for å vurdere forholdet mellom planlagte tiltak og beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder. Videre ber departementet om at planprogrammet i nødvendig grad også sikrer at konsekvensutredningene belyser avbøtende tiltak og mulige vilkår i både anleggs- og driftsfasen for de konkrete anleggene som kan berøre fjordsystemene.»
Dette er ikke en total avvisning av aktivitet knyttet til regimet nasjonal laksefjord, men det er et tydelig signal om at veien fremover ikke er uten utfordringer og humper.
Det er selvsagt resultatene av konsekvensutredningene som er og vil være avgjørende for om det blir tut-og kjør på Tømmerneset. Men det er samtidig ingen tvil om at mulighetene for at det virkelig skal bli utbygging og aktivitet der ute er langt større nå enn noengang før.
Konsekvensutredningene er en stor og viktig jobb det må brukes alle nødvendige ressurser på å få til. Å komme til enighet både med Forsvaret og reindrifta er heller ikke nødvendigvis det enkleste, men det er å håpe at man klarer å få til avtaler alle parter kan leve godt med.