Grenseløsfestivalen har gjennom seks år skapt mange store konsertopplevelser med noen av landets beste artister. Konsert- og festivalbransjen er lukrativ for de færreste, men i år har det gått ekstra hardt utover økonomien.

Nedgang fra tre til to tusen publikummere ble status i år. Ifølge festivalsjef Stian Labahå har Kirkenes Event & Artist AS om lag en million kroner i ubetalte regninger. Derfor apellerer han til folks giverglede for å få dekket noe av tapet.

Labahå har gjort en meget prisverdig jobb, og lagt ned utallige gratistimer for festivalen. Dessuten har han også tatt sjanser og gitt rom for spennende nykommere mellom de brede artistene. Men det spørs om ikke ambisjonene om både om headlinere, mengde artister og ikke minst bredde i programmet bør justeres en del ned.

Festivalen har fra første stund satset både stort og bredt. Både barna, tenåringen, førtiåringen og den eldre garde skal få sitt. Men det fører raskt til at man blir stående i spagaten. Alle finner kanskje ett band de må se - men for få finner to eller flere band de vil bla opp 800 kroner per dag for.

Det er også begrenset hvem av som er på veien (og koster anstendige summer) av headliner-band som man kan regne som bankers at trekker store masser.

De fleste festivaler som lever et langt liv, har også startet i det små. Innenfor en musikksjanger, et miljø, eller med en profil som selger like mye på omgivelsene (eksempelvis Trænafestivalen, som selger ut før artistene er sluppet). Og dermed fått et fundament noen år før de har satset større.

Grenseløsfestivalen er dessverre litt for avhengige av å ha de rette stornavnene år etter år. Bruker man litt mindre tid og krefter på å få tak i de største navnene, og litt mer på å bygge festivalstemning og profil, får man kanskje en tilhengerskare som ikke bare kommer til Grenseløsfestivalen for allsangen.

Så slipper man nervøsiteten for å svi av flere hundre tusen på artister som ikke treffer blink.

Til forskjell fra for eksempel Barents Spektakel og Varangerfestivalen har Stian Labahå ikke noe millionbeløp i offentlig tilskudd å rutte med. Vi håper likevel festivalen både overlever og kan drive videre uten at musikkjærligheten må vike for mye for ølfest og gamle sikre kort på scena.

Festivalen har sikkert også godt av å få med flere ildsjeler til å dra lasset. Da får man inn både nye krefter og nye ideer. Alle frivillige arrangementer og foreninger er avhengig av rekruttering for å få kontinuitet i det lange løp. Da er kunsten for ledelsen å slippe litt av kontrollen, slik at de nye også får eierskap til prosjektet og vil ofre tid på det.

I dag virker festivalen både arbeids- og idémessig litt for avhengig av at Stian Labahå selv står på i tusentalls timer for å ro det i land hvert år.