Det tok litt lenger tid enn planlagt, men denne uka har jeg endelig inntatt redaktørstolen i Pasvikveien 1. Veien dit var for øvrig ikke så lang rent fysisk. De siste 3,5 årene har jeg vært ansatt som journalist på Finnmarkens Kirkenes-kontor, som ligger på andre siden av torget.

Og nå ser jeg spent fram til å ta fatt på det som i aller høyeste grad kan kalles nye utfordringer. For det er ikke til å legge skjul på at situasjonen i Sør-Varanger Avis er krevende. For bare et halvår siden var avisa nede for telling, og framtiden så dyster ut. Heldigvis var viljen stor nok hos lokalbefolkningen og investorer til å gi lokalavisa en ny sjans.

Og den sjansen skal vi ta ytterst godt vare på. For selvfølgelig skal Sør-Varanger og Kirkenes ha sin egen lokalavis. Både fordi vi er en av Finnmarks største kommuner, og på grunn av vår viktige rolle innen grensesamarbeid, politikk, kultur og næringsliv.

Og en av grunnene til at jeg sa ja til denne jobben, er at jeg vet av erfaring at det er fullt mulig å snu skuta selv om mediebransjen er i krise.

Selv om jeg først er på plass nå, betyr det langt ifra at omstillingsarbeidet har stått på vent. Jeg får nemlig i vår æren av å sette i gang planer som har vært under arbeid i flere måneder allerede. Og i mellomtida har redaksjonen og resten av avishuset gjort et imponerende arbeid med å holde hjulene i gang og få fram de viktige nyhetene til leserne.

I løpet av våren og sommeren vil du som leser få både en frisk og nydesignet papiravis, samt en helt ny nettavis. Kort og godt skal vi bli bedre på å få de gode historiene ut på de plattformene leserne foretrekker. Og vi skal gjøre det lettere for deg å få tilgang på, og være med på å betale for, den viktige jobben vi gjør.

Her på huset skal vi legge om og gjøre store endringer under panseret - med overgang til nye systemer i både avisproduksjon og administrasjon. Alt dette tar naturligvis en del krefter, og krever at vi tar noen pust i bakken innimellom den daglige nyhetsdekningen.

Og også utover året blir prioriteringene harde. Vi skal nemlig klare oss med et titalls færre medarbeidere enn avisa hadde for et par år siden. Og langt ifra alt hentes inn ved å effektivisere driften og bytte til nye designprogrammer. Man kan være sentimental og synes det er synd at tradisjonelle avishus med alle tjenestene i eget hus bygges ned.

Men som de fleste i bransjen har skjønt: det bidrar ikke til mat på bordet og pluss i regnskapene.

Kort og godt skal redaksjonen bestå av fire journalister og en redaktør som både skal skrive og produsere avisa for nett og papir. Noen aktører vil sikkert oppleve å få færre saker på trykk enn før. Det er jeg forberedt på kjeft for. Men uansett bør ingen føle de har klippekort til spaltene i ei avis.

Det er egentlig sunt at politikere, bedriftseiere og idrettslag må slåss litt om plassen, og lærer seg å selge inn gode historier i stedet for å forvente at avisa bare dukker opp.

Og fordelen med at vi har kniven litt på strupen, er at man lærer seg å prioritere hardere de sakene som engasjerer mest og flest. Da blir vi mer relevante, og kan sette inn trøkket på det vi ser blir godt lest. Statistikk på nettet gjør det mye lettere for oss å måle hva folk faktisk er villige til å lese og betale for.

Men den viktigste tilbakemeldingen er den daglige direkte kontakten med leserne; ute i felt, på telefon eller epost. Og så lenge du leser oss, tipser, roser og kjefter litt i stedet for å si opp abonnementet, har lokalavisa i Norges mest spennende kommune mange år foran seg fortsatt.

Slik når du meg:
oletommy@sva.no
936 11 107