Effektivisering, kostnadskutt og sammenslåing. På område etter område er dette blitt stikkord som har grepet om seg det siste tiåret, på stadig flere arenaer. Og gjerne det, dersom det sikrer oss at publikum over hele landet rent faktisk vil bli bedre ivaretatt enn idag. Erfaring tilsier dessverre at så enkelt er det ikke. Derfor er vi også skeptiske når nye runder med sammenslåinger kommer opp som resultat av stadig nye utredninger og som løsning på stadig nye utfordringer.

For vel ti år siden slo man for eksempel sammen en lang rekke politidistrikter. For Finnmark sin del endte fylket opp med to. Ett i øst og ett i vest. Nå reises spørsmålet på nytt. Ikke med hovedvekt på om hvordan dette har fungert og om man har oppfylt intensjonene man hadde sist. Neida. Hovedspørsmålet er tvert imot blitt å få til ytterligere sammenslåinger. Man snakker ikke om ett politidistrikt i Finnmark som et neste skritt lenger, man snakker om ett for hele Nord-Norge, og kun seks i hele landet.

Hensikten ved forrige sammenslåing var å få flere politifolk ut i gatene og færre innendørs bak skrivebordene. Resultatene ble ikke som forventet. Publikum ble tvert imot mer misfornøyde med politiets tilgjengelighet og utrykningsvilje. Gang på gang har vi lest og hørt historier om at det er blitt vanskeligere å få tak i, - og få hjelp fra politiet når ting skjer. At det tar for lang tid til politiet kommer, om de kommer, samt at avstanden generelt er blitt større mellom politiet og det publikum lovens lange arm har som oppgave å ta vare på og beskytte. De undersøkelser som har vært gjennomført i svært mange politidistrikter har vært gjennomgående entydige på dette.

Hva er det man forventer å kunne få til nå som man ikke klarte sist ved å foreslå og gjøre avstandene ennå større mellom publikum og de som styrer også det «lokale» politi? Hva er det i det nye reformforslaget som er så mye anderledes enn forrige gang, og som vil sikre oss et nærmere lokalpoliti bare man få lagt styringen til Tromsø eller Bodø? Og selv om man kanskje da endelig får økonomi til det aller nyeste innen etterforskningsteknologi og kommunikasjonsteknologi til utrykningsbiler og mannskaper, vil det samtidig resultere i at saker lengst inne på vidda og ytterst i fjord med få innbyggere bli bedre og raskere etterforsket? Eller ser man for seg at kriminaliteten rundt om på småstedene i for eksempel hele Nord-Norge er så liten at politiet heller skal konsentrere seg om de største byene, der kriminalitet og politibehovet relativt sett er størst? Med andre ord ut i fra prinsippet om at det skjer så lite i de fleste utkantene på 250 av årets dager at det egentlig ikke forsvarer seg økonomisk å ha politi der overhode?

«Vi kommer fortsatt til å ha et minst like godt tjenestetilbud som før», kanskje tilogmed bedre, heter det også i politianalyseutvalgets innstilling. Spørsmålet er om dette også stemmer når 27 distrikter er blitt til seks og hverdagen kommer.

Vi er ikke overbeviste om det.