Å stjele kirkesølv har alltid stått høyt oppe på listen over det som i ryggmargsrefleksen hos de fleste oppfattes som respektløst tyveri. I løpet av sensommeren har noen stjålet en syvarmet sølvlysestake fra Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv. Det har også vært gjort forsøk på å få åpnet gaveboksen som står i kapellet. Dette kirkebygget er til overmål et man kun får tilgang til ved spesielle kirkelige anledninger og gudstjenester, eventuelt ved å låne nøkkel og låse seg inn som besøkende for å ta det flotte bygget i nærmere øyesyn, eller bruke det til et arrangement. Nøkkelutlåningen er et tillitsforhold mellom utlåner og låner, en ordning som har fungert svært godt i mange år. Det andre alternativet for å komme inn er innbrudd, men det er ingenting som tyder på at et innbrudd har skjedd i dette tilfellet. At det ikke er snakk om et direkte innbrudd gjør saken ekstra trist. Samtidig øker dette faktum også mulighetene for at tyveriet kan bli oppklart og lysestaken komme til rette. Ikke minst fordi det øker mulighetene for at noen kan ha sett eller observert noe av betydning for oppklaringen.

Dessverre er det blitt slik her til lands at respekten for både andres og også kirkens eiendom er blitt mindre. Tyverier fra barn, for eksempel, har bredt om seg og hatt stort fokus i hovedstaden i vinter, og tyverier fra kirker har skjedd over hele landet i de seinere år. Utviklingen er i høyeste grad bekymringsfull, og årsakene til at det er blitt slik, er garantert mange og forskjellige. Langt mer forebyggende kriminalitetsarbeid fra politiets side allerede fra barneskolestadiet av blir stadig viktigere og må etter vår mening trappes betydelig opp.

I forhold til tyveriforebygging i kirkebyggene aktualiserer denne spesielle saken i høyeste grad økt bruk av kameraovervåkning. Både i og utenfor vanlige åpningstider, for å si det slik. En kostnad som dessverre også må vurderes her lokalt. Har man ikke råd til det, er alternativet langt mer dramatisk. For det er bokstavelig talt et ennå trangere nåløye for å få tilgang til kirkebyggene våre. Altså stadig mer stengte kirkebygg,- noe som i realiteten er stikk i strid med kirken(es) intensjoner om å være mer åpne og tilgjengelige for flere.