Her må de få den samme skoleringen og kunnskapen om forurensningen fra nikkelverket på russisk side her nord som kommunepolitikerne har fått denne uka. I tillegg må de ta turen over grensen og med selvsyn oppleve både nikkelverket og de synlige konsekvensene av forurensningen derfra. Dette tror vi er den eneste utveien for å få satt nikkelutslippene på toppen av den miljøpolitiske dagsorden her til lands. I tiår etter tiår har forurensningen vært like ille, og siden tidlig 90-tall og Sovjet ble Russland, har verken vekslende regjeringer eller miljøvernministre etter regjeringen Jan P. Syse klart å få til noe som helst. Idag, etter over 20 år med Barentssamarbeid, brytes ikke bare norske utslippsgrenser på svoveldioksid, men også russiske. Nå er det til overmål avdekket at et tillegg av andre miljøgifter ser ut til å slippes ut gjennom pipene i vår russiske naboby. Alt dette har konsekvenser for oss på norsk side, og det kan ikke norske myndigheter stilltiende akseptere i de uendelige.

I denne saken ligger det dessverre fortsatt mye i Sør-Varanger like langt fra Karl-Johan som Trevi-fontena i Roma gjør. Hadde nikkelverket vært fire mil fra Oslo sentrum, hadde garantert påtrykket fra Norge vært langt hardere. Men kunnskap og kjennskap hjelper alltid på reaksjonsevnen. Derfor tror vi at et regjeringskurs i nikkelfakta er en farbar vei å gå.

At ikke Russland selv ønsker å få ryddet opp i en slik sak, når konsekvensene for Nikel by og forurensningen fra verket der er så alvorlig, er over vår forstand på norsk side. For er det noen som kjenner dette på kroppen og helsa, så er det lokalbefolkningen i og rundt byene Nikel og Zapolyarnij.

Smelteverket får likevel fortsatt helt ustraffet slippe ut langt mer svoveldioksid enn landets utslippsgrenser tillater. Det ser ikke ut til at russiske miljømyndigheter har noe verktøy i kassen til å pålegge Norilsk-Nikel verken rensing eller andre tiltak mot elendigheten som spys ut. For ikke har sentralmakten i Moskva satt makt bak rensekravet og ikke har lokale eller regionale myndigheter latt seg høre. Men det hjelper dem lite i sin maktesløshet at heller ikke Norge sier stort.

I to tiår har det vært spådd at nikkelverket er i så elendig forfatning at det «snart» kommer til å falle sammen av seg selv. Men fortsatt ser vi ikke annet enn at svoveldioksiden spys ufortrødent ut. Innbyggerne i Petsjenga fortjener gode, trygge arbeidsplasser og et godt naturmiljø der de lever og bor. Dagens Norilsk-Nikel- konsern har råd til begge deler og kan samtidig tjene gode penger. Nikel er ikke «det sanne» bildet av Russland, selv om byen er aldri så mye nettopp et bilde av Russland. Og for svært mange nordmenn og utlendinger som kommer over Storskog, er Nikel og forurensningen det første inntrykket av landet de reisende får. Så hvis Russland ønsker å fremstå som et moderne samfunn, slik de sier i festtalene, er Nikel et godt sted å begynne.