Til ttross for en inntektsnedgang på syv prosent på grunn av lavere priser, kom nettofortjenesten likevel på 2,6 milliarder kroner. 2013 var med andre ord enda et år i rekken av år med milliardoverskudd for selskapet.

Kontrasten mellom dette resultatet og baksiden av medaljen, som er selskapets produksjonsanlegg på Kola, fremstår som absurd for oss som bor og lever på norsk side av grensen. For

Norilsk Nikels Kola Metal and Mettalurgical Company står alene for 43 prosent av giftutslippene på Kola-halvøya. Fabrikken i Nikel spyr ut like mye svoveldioksid gjennom veggene som ut gjennom pipene, lufta i Nikel er til tider så forurenset at det er ubehagelig for lokalbefolkningen å være ute. Miljøskadene på russisk side og på norsk side har vært skikkelig dokumentert i over tyve år. I perioder er utslippene langt over grensekravene fra EU og Norge. Bildet blir ikke det minste bedre av at selskapet med den årelange overskuddsrekken i stedet for å øke sine miljøinvesteringer fra år til år, tvert imot har trappet dem ned. Fra 50 millioner dollar i 2011 til 29 millioner dollar i 2012, ifølge Bellona.

Hvor mange ganger vi fra norsk side her i grenseområdet har tryglet, bedt og mast på norske myndigheter, - og egentlig samtidig også på russiske myndigheter om å ta tak i dette og få renset opp i Barentsregionens absolutt mest konsentrerte forurensningskilde, har vi ikke tall på engang. Frustrasjonen over at ingenting skjer er dermed ikke av ny dato. Det hjelper på at både Naturvernforbundet, Bellona, Natur og ungdom og andre miljøorganisasjoner ?også står på for saken. Deres frustrasjon over stoda er neppe mindre enn vår.

Vi slutter samtidig ikke å undres over hvorfor ikke Russland selv ønsker å få ryddet opp i dette. Konsekvensene for hele Petsjenga-området er helt enorme. For er det noen som kjenner dette på kroppen og helsa, så er det lokalbefolkningen i og rundt byene Nikel og Zapolyarnij, men ikke bare der. Hele Kola er rammet. Smelteverket i Nikel får likevel fortsatt helt ustraffet slippe ut elendigheten, uten at russiske miljømyndigheter har noe verktøy i kassen til å pålegge dem verken rensing eller andre tiltak mot elendigheten. For ikke har sentralmakten i Moskva satt makt bak rensekravet og ikke har lokale eller regionale myndigheter latt seg høre. I hvert fall ikke som vi på norsk side vet om. Men det hjelper dem lite i sin maktesløshet at heller ikke Norge sier stort.

Innbyggerne i Petsjenga fortjener gode, trygge arbeidsplasser og et godt naturmiljø der de lever og bor. Dagens Norilsk-Nikel-konsern har råd til begge deler og kan samtidig tjene gode penger. Vi synes det er ekstremt trist at resultatene av denne forurensningen fremstår som det «sanne» bildet av Russland. Både for russerne selv og for alle oss som besøker landet. Så hvis Russland ønsker å fremstå som et moderne samfunn, slik Putin elv ofte har sagt i sine festtaler, er Nikel et godt sted å begynne med å rense opp i elendigheten.