Denne uken gikk startskuddet for en ny krabbesesong for flåten som har denne ressursen som «attåtnæring».

Kongekrabben er blitt en viktig ressurs for fiskeflåten, og er samtidig fantastisk mat som har satt delikatesser fra Finnmark inn i et helt nytt perspektiv. Ikke bare i Norge, men også utenfor landets grenser så langt som til Kina, tilogmed. Heldigvis har næringen i øst-fylket klart å få dette til gjennom hardt markedsføringsarbeid.

Derfor er det også viktig at denne ressursen, blir tatt vare på, slik at den også for fremtiden kan være et godt bidrag til verdiskapning på sjø og land her lengst nord.

Kongekrabben, som i sin tid kom vandrende fra russisk farvann, er opprinnelig ikke «norsk» overhode. Den er en fremmed art i våre farvann og i våre fjorder. Det er dokumentert til fulle gang på gang at den ikke bare er en ressurs, men også en fare for fjordmiljøet der den tar for seg av alt som er å finne av mat på sjøbunnen og ellers. Konsekvensene av dette er ikke til fulle utredet ennå. Man har i hovedsak brukt tid og krefter på å få til reguleringer som sikrer krabben som ressurs for fiskerflåten og mottakene. Konsekvensene av den som fremmed art, har man dessverre ikke vært så opptatte av. Det er å håpe at man også tar tak i dette for fullt så snart som mulig.

Vi synes det er betenkelig at regelverket er slik at det i hovedsak bare er stor hannkrabbe som skal fanges. Hokrabben skal kastes ut og ikke fangstes på. Hva betyr det for krabbebestandens fremtidige vekst at kun de store hannkrabbene kan tas opp? Kan det for eksempel gå ut over genmaterialet, slik at de neste krabbegenerasjoner svekkes? Slik vi har forstått krabbens vesen, har også de store hannkrabbene en viktig oppgave som flokkens «vokter». Er det da lurt at kun de skal fangstes på? I forhold til disse spørsmålene har vi flere spørsmål enn vi har svar. Og slik tror vi det også er for mange, både i og utenfor næringen, som er opptatte av hvordan fremtidig krabbeforvaltning skal og bør være.

Fortsatt er det slik at det faktisk er strenge restriksjoner på fangst av krabbe til privat bruk for folk i fjordene her øst for Nordkapp. I fjordene vest for Nordkapp, kan folk ta opp krabben fritt.

Vi synes det er på tide at fiskerimyndigheten snarest øker kvoten til eget bruk, også her øst. 10 krabber per år per person er for ingenting å regne når man ser hvor mye av arten som faktisk holder til inne i trange fjorder. I hvert fall her i Sør-Varanger. Hva dette betyr for mattilgangen for fisken i de samme små og trange fjordene, som torsk, sei, hyse og annet, vet vi dessverre også for lite om. Men det vil være tragisk om fisket i fjordene blir svekket, fordi enorme mengder av krabbe spiser opp mye av maten fisken skulle hatt førsteretten til.