Rent vann i springen og et fungerende avløpsnett er noe de fleste tar for gitt. Også politikerne. Rikspolitikerne tar sjelden ansvar, og overlater saken til lokalpolitikerne, som heller ikke viser stor interesse for vann og avløp.

Resultatet er at fornyingen av ledningsnettet henger 50 år etter faglige anbefalinger.

Forhåpentligvis kan vi se tilbake på 2015 som året vi fikk et vendepunkt for sektoren.

Vann- og avløpssektoren (VA) forvaltes av kommunene, noe som gjør dem til landets største næringsmiddelleverandør. I jakten på bedre kunnskap om sektoren har vi i MEF oppsøkt 46 kommuner fra nord til sør.

Vår overordnede anbefaling etter dette arbeidet er at innbyggere og lokalpolitikere snarest begynner å interessere seg mer for denne livsviktige infrastrukturen. Samtidig må ansvaret for sektoren samles på nasjonalt nivå.

Vedlikeholdsetterslepet i VA-sektoren er ifølge Norsk Vann anslått til omlag 200 milliarder kroner, og investeringene i VA-infrastruktur frem til 2030 anslås å ligge på 290 milliarder kroner.

Likevel er vår erfaring at mange kommuner har begrenset kunnskap om eget ledningsnett.
Dette gjør det krevende for både politikere og administrasjon å legge en langsiktig plan for arbeidet på dette området.

Videre har vår kartlegging avdekket feil i rapporteringen fra kommunene til offentlige dataregistre, noe som gjør at informasjonen nasjonale myndigheter benytter ikke alltid stemmer overens med virkeligheten. Kommunene må fremover sørge for en grundigere kvalitetssikring av rapporteringen til offentlige registre.

Vann og avløp er den eneste infrastruktursektoren som i dag ikke er underlagt et eget departement. Sektoren reguleres i dag av om lag 70 ulike lover og forskrifter, og dette regelverket eies av sju departementer og et dusin etater. I tillegg skal landets fylkesmenn påse at reglene overholdes av våre 428 kommuner.

Det er på høy tid at lover og forskrifter forenkles, og at det innføres en sektorlov med et ansvarlig departement. I tillegg må rapporteringsarbeidet koordineres og forbedres slik at myndighetene får mer kunnskap om status på ledningsnettet.

Det er verdt å merke seg at Overvannsutvalget i sin utredning (NOU 2015:16) også ønsker et tydeligere regelverk og en egen sektorlov for vann- og avløpstjenester.

Rikspolitikerne har lang tradisjon for å holde seg på avstand fra VA-sektoren.

Folkehelsemeldingen, som ble behandlet i Stortinget i juni i fjor, gir imidlertid grunn til optimisme. Et bredt flertall blant medlemmene i helse- og omsorgskomiteen ber i merknad om at det utarbeides en sektorlov for VA-sektoren.
Videre bes det om at gebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å oppfylle ansvaret som påligger stat og kommuner.

Etter mange år med berøringsangst later det til at rikspolitikerne har lyttet til fagmiljøene og nå vil ta grep. Forhåpentligvis blir 2018 stående som et vendepunkt som ledet til en mer langsiktig forvaltning av denne livsviktige infrastrukturen.