Ta pliktsystemet for torsketrålerne. Aps Ingrid Heggø sier til Fiskeribladet så sent som 4. august at Ap nå ønsker at den opprinnelige leveringsplikten skal omgjøres til en fleksibel bearbeidingsplikt.

Samme dag sier Ingalill til Altaposten at Aps holdning til pliktene er klare; de skal innfris og etterleves. Troms Ap sa tidligere i år at de vil at det skal settes ned nok en kommisjon!
De rødgrønne sendte også som kjent innstramningsforslag på høring i 2012. Da hadde de flertall og kunne gjort endringer, men gjorde ingenting.

Stortingsmeldingen om pliktsystemet ble som vi tidligere har forsøkt å forklare Ingalill ikke behandlet av Stortinget. Det var regjeringen som trakk meldingen. Vi valgte å trekke den av hensyn til næringen og behovet for forutsigbarhet, fordi Stortinget ikke klarte å samle seg om et flertall.

Det var altså Stortinget selv som bestilte pliktkommisjonen som de etterpå ikke klarte å behandle. Til tross for at nær sagt alle er enige om at pliktene ikke fungerer. Hva Ap ønsker seg i stedet er fortsatt en gåte.

Det er ikke bare jeg som fiskeriminister som sliter med å skjønne hva det er Arbeiderpartiet egentlig mener her, til og med Ap-medlem og tidligere regiondirektør i Fiskeridirektoratet, Arne Luther skriver i et innlegg publisert på nordnorskdebatt.no:

«Når de lokale representantene er så vage, kan man jo ikke vente noe annet enn at partiets nasjonale ledere er uklare.»

Det er få som forstår hva partileder Jonas Gahr Støre og fiskeripolitisk talskvinne Ingrid Heggø egentlig mener om kyst- og fiskeripolitikken, bortsett om noe prat om «havrommet» som Tone Jensen med rette raljerer med.

Selv om Leveringsplikten hvor Aps ledelse har uttrykt klart skal etterleves, klarer ikke partiledelsen å klargjøre hvordan dette skal skje. Og, er det slik som Arne Luther skriver, at Fylkesnes og SV representerer Aps fiskeri og havbrukspolitikk?

En politikk som har til hensikt å regulere seg bort fra alle økonomiske realiteter. Dette er en politikk som tilhører gårsdagens strukturer og vil føre til konkurser for sjømatindustrien og blir derav en nedbygging av kysten vår.

Da er vel dette årsaken til at Ap er bedre tjent med å skape full forvirring om hva de egentlig vil med fiskeripolitikken. For ingen er tjent med virkeligheten den medfører.   

Desperat forsøker Ingalill også å klistre på meg uttalelser om forskere som «mørke krefter». Problemet er at det har jeg aldri sagt.

Min uttalelse om motkrefter er hentet fra et intervju jeg gjorde med Aftenposten på kaia i Øksfjord under skreifiske, og det var et hjertesukk over hvordan enkelte snakker Nord-Norge og sjømatnæringa ned.

Jeg hadde da vært fiskeriminister i to måneder og ønsket å ta til motmæle mot utsagn av typen «Mishandling av Nord-Norge», «rasering av kysten», «siste mann, slå av lyset», «overgrep mot kystbefolkningen». 

Noen av disse har også kommet fra akademia. Men jeg har altså ikke sagt at forskning eller forskere er motkrefter. Tvert imot er det nettopp fra våre fremragende forskningsmiljøer ved universitetene og på instituttene jeg har fått spennende innspill på utfordringer og framtidsmuligheter.

Min eneste drivkraft som fiskeriminister er å skaffe trygge, lønnsomme og faste arbeidsplasser langs kysten. Sist torsdag kan man lese i Dagens næringsliv at det går så det griner for norsk fiskerinæring.

Hittil i år har norsk sjømateksport økt verdien med 8 prosent eller 3,9 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Det er godt nytt for Norge, men kanskje ikke for Ingalill og Ap.