Lederen for Hammerfest Ap, Sylvi Jane Huseby, har startet høstens valgkamp tidlig. I flere illsinte innlegg stiller hun inn siktet mot Widerøe som sitt hovedbytte for høstjakta på lokale og fylkespolitiske posisjoner. 

Huseby har selvfølgelig udiskutabel enerett på sine egne meninger, og vi applauderer og deler hennes omtanke for det norske kortbanenettet. Men de frådende debattinnleggene er dessverre så fulle av konspirasjoner og faktiske feil, at vi tillater oss å spørre høflig om hun ikke har hatt tid til å sette seg inn i fakta – eller om hun rett og slett ikke ønsker å forholde seg til fakta?

Kortbanenettet

La oss derfor starte med litt objektiv informasjon: Widerøe er Norges eldste, og Nordens største, regionale flyselskap, og flyr til 46 destinasjoner i Norge og utlandet. 60 prosent av virksomheten er rene kommersielle flyvninger, mens 40 prosent er anbudsflygninger, på oppdrag fra Staten, der vi flyr på det det såkalte kortbanenettet. 

Vi betjener i dag 21 anbudsruter på dette kortbanenettet. Dette er flystrekninger med et så begrenset passasjergrunnlag at Staten går inn og garanterer for et visst antall flyvinger for å opprettholde rutene (såkalte FOT-ruter). Uten en slik, statlig garanti ville de aller fleste av disse småflyplassene ha vært nedlagt for lenge siden.

Helt siden tidlig på 2000-tallet har det vært mellom èn og fem aktører som har konkurrert om å vinne anbudet. Konkurransen om å fly på disse strekningene er følgelig stor – ikke ulikt hvilket som helst kommunalt eller fylkeskommunalt anbud, der en rekke aktører konkurrerer om en kontrakt, som til slutt tildeles en av tilbyderne. Å påstå at vinneren av et slikt anbud automatisk er en monopolist, faller på sin egen kortslutning.

Ulønnsomme flyvninger

I tillegg flyr Widerøe på 23 kommersielle kortbaneruter, hvorav Husebys Hammerfest er én av disse. Men på disse er situasjonen den samme: Det finnes knapt nok passasjergrunnlag til at ett selskap skal kunne drive lønnsomt, og i alle fall ikke to. Situasjonen er identisk i våre naboland Sverige og Danmark, der trafikkgrunnlaget er omtrent tilsvarende på korte strekninger. 

I 2018 var 18 av 23 kommersielle kortbaneruter ulønnsomme for Widerøe. At det skal være billigere å fly kortere ruter med mindre fly er i beste fall en illusjon – det er dyrere, mye dyrere. Det er færre passasjerer å fordele kostnadene på, og antall landinger bestemmer hvor ofte flyet må på bakken for å vedlikeholdes – ikke antall flytimer i luften. 

Ja, i en ideell verden må man gjerne ønske seg mangfoldig konkurranse kortbanenettet også. Men kundegrunnlaget er rett og slett ikke til stede – det svekkes årlig - og det er heller ikke spesielt lønnsomt for noen å fly her. Dessuten skaper kombinasjonen av høye priser på drivstoff, dollarkurs på historisk toppnivå og et stadig høyere og mer omfattende avgiftsnivå på innenlandske strekninger, et særdeles krevende kostnadsbilde.

Feil på feil

Dessverre er plassen i disse spalter såpass begrenset at vi ikke har anledning til å påvise alle faktafeil, og imøtegå hele tiraden av konspiratoriske påstander fra Ap-politikeren. Men uttrykket ”monopolpriser” går ofte igjen i hennes resonnementer, og hun deler gjerne eksempler. 

La meg kort vise til et par av dem:

Huseby trekker frem ”6.000 kroner for en fullprisbillett mellom Oslo og Hammerfest” som det grelleste eksempelet på såkalte ”monopolpriser”, og fargelegger ytterligere med ”4.900 kroner for Oslo-Mosjøen”. Problemet med disse eksemplene er at Widerøe ikke flyr direkte verken til Hammerfest eller Mosjøen fra Oslo, eller tilbake (foruten Mosjøen i begrenset grad forbindelse med ferier og høytider). Til Hammerfest kan du komme deg med SAS til Tromsø, og herfra vider med Widerøe. Mens Mosjøen kan nåes via Trondheim eller Bodø. Et slikt priseksempel blir derfor i beste fall misvisende, siden du må reise flere strekninger, også med andre flyselskap. Huseby kan da ikke mene at Widerøe skal stå til ansvar for prisene som SAS og Norwegian krever på delreisen til fra Oslo?  Den såkalte monopolprisen er sammensatt med pris fra flere flyselskap, og varierer fra dag til dag, uke til uke. 

I innlegget 20 mars skriver hun at ”et søk på Hammerfest-Mosjøen gir ingen treff på Widerøes nettsider”. Det er også feil. Hvis hun hadde søkt riktig på wideroe.no ville hun ha fått opp reisealternativer alle dager unntatt lørdag. Imidlertid, som hun trolig har gjort, hvis du søker på samme turen på SAS.no, kommer – helt korrekt - ingen reisealternativer opp.

Og slik fortsetter det gjerne i innleggene, der skribenten åpenbart har brukt feil søkemotor (antagelig SAS.no eller en annen prissøketjeneste) og baserer seg på priser som ikke er korrekte.

Feil om bakketjenester

Substantivet ”monopol” får virkelig kjørt seg på Husebys tastatur. Noe monopol på innenlands flyvinger finnes ikke, og utfordringene med kortbanenettet har jeg allerede redegjort for. Men i Husebyes verden er også vårt datterselskap Widerøe Ground Handlings (WGH) salg av bakketjenester et stort problem. 

Igjen; litt fakta: WGH er til stede på 41 lufthavner i Norge, og tilbyr flyplasstjenester til alle flyselskaper som flyr på disse lokasjonene. Vi har per i dag avtaler med SAS, Norwegian, Ryanair, Finnair, KLM, Wizzair, DHL, JetPak, Thomas Cook, for å nevne noen. Disse kjøper et ulikt spekter av tjenester, ofte i konkurranse med andre leverandører på de forskjellige flyplassene. Noe monopol finnes følgelig ikke, og en annen aktør kan fritt etablere seg og tilby det samme dersom de finner det lønnsomt. Slik Securitas gjorde for et par år siden, da selskapet etablerte bakketjenester på Hammerfest lufthavn, i konkurranse med WGH.

På de flyplassene der WGH er eneste aktør til å tilby en eller flere bakketjenester, er vi pålagt å gi tilbud til alle, på samme markedsmessige betingelser som Widerøe betaler. 

Det er for øvrig heller ikke riktig at Widerøe eier alle hangere rundt omkring på flyplassene, og nekter å leie dem ut, slik Huseby påstår. Widerøe eier egne hangarer noen steder, og leier hangar på andre flyplasser. Har vi ledig kapasitet, leier vi ut til den som vil leie, på markedsmessige betingelser. 

I den iherdige Ap-politikerens ideelle verden, ville alle hennes problemer ha vært løst dersom Avinor overtok ansvar og styring over alle bakketjenester på alle flyplasser. En grov overforenkling av et svært sammensatt, politisk, økonomisk og infrastrukturelt tema.

Hilser debatten velkommen

Vi i Widerøe hilser enhver diskusjon om bedre rammebetingelser for flypassasjerer og flyselskaper på det norske kortbanenettet velkommen. Men vi må kunne forvente et minimums presisjonsnivå fra avsender eller diskusjonspartner, når den ene påstanden etter den andre slynges ut, uimotsagt og udokumentert.

Når det er sagt, så er vi tilhengere av at et brennende engasjement skal dyrkes. Og sammen med Sylvi Jane Huseby deler vi den samme kjærligheten til rutenettet som binder Norge sammen. Derfor inviterer vi henne når som helst til en kaffe og en god prat, der vi skal dele fakta og synspunkter, og gjerne diskutere samferdsels- og prispolitikk så fillene fyker.

Men enhver diskusjon og debatt bør føres på fakta, og ikke på myter, misoppfatninger eller konspirasjonsteorier.