Hittil er vår nettsak om eldresenterets grå 17. mai lest av over 80.000 personer landet rundt.

Det er liten tvil om at historier om eldre etterlatt til seg selv i høytidene treffer hjerter. Men når pengene skal fordeles i harde budsjettrunder, er det lett å glømme folk som Ruth Sibblund (96).

Debatten har vært hard på nett etter at vi publiserte saken, og vi har også sett oss nødt til å slette noen ufine innlegg. Det første som må understrekes, er at personalet på jobb der og da, naturligvis ikke har noen skyld i saken. De kan ikke avkreves å jobbe dugnad 17. mai.

At maten ikke ble levert som lovet, har sikkert også en naturlig forklaring. Her er det snarere summen av alle faktorene i et system som er pålagt harde kutt fra politikerne, som gjorde dagen så altfor grå.

Eldresenteret i Kongens gate er riktignok ingen institusjonsplass med heldøgnspleie. Beboerne leier sine leiligheter og klarer seg mye selv, men får hjelp med mat og annet i hverdagen. Kommunen er altså ikke pålagt å ha folk der til enhver tid, og forslaget fra vennene om fellesmiddag kom også litt på sparket.

Men at 96-åringer i kommunal bolig er overlatt til seg selv på årets rødeste dag ved siden av julaften, skjærer i hjertet uansett hvordan forklaringene lyder.

Enhetslederne burde kunne ta innsparingene på noen av de andre 363 dagene. Men med budsjettet de har fått tredd nedover hodet, er det nok lett å miste hodet.

For tillitsvalgte i helsevesenet sa klart ifra under budsjettdebatten før jul at kuttene Ap ville pålegge dem, var enda mer urealistiske enn det de hadde året før. De frykter at kortsiktige sparemål får store konsekvenser på sikt.

– Det er på tide at helse og omsorg begynner å holde budsjettene sine, uttalte varaordfører Lena Bergeng i retur. Vi tenker kanskje det er på tide at politikerne gir helsearbeiderne et budsjett det er reellt mulig å nå.

Høyre og Venstre har kritisert de rødgrønne i Sør-Varanger for å høvle her og der i budsjettet framfor å ta store grep som monner. I fjor ble skolestrukturen igjen satt opp mot helsekutt, hvor Ap valgte det siste.

Det er upopulært å legge ned distriktsskoler. Sinte foreldre roper høyere enn stillferdige 96-åringer. Og bygdene frykter utarming. Men det kan hende det snart er uunngåelig at Ap må sin hellige skoleku for å unngå en utgiftsbombe når eldrebølgen skyller inn.