Våre folkevalgte i kommunestyre, formannskap og andre utvalg og råd, er og skal være representative for et tverrsnitt av befolkningen.

Med det som bakteppe, men likevel med stor sorg, registrerer vi at en av våre folkevalgte bærer til torgs ei kraftig bredside mot våre russiske naboer. Spesielt de som har innvandret til Norge. Dette fordi de etter uavhengi representant Agnar Jensens utsagn har en sterkt negativ holdning til dette landet. De ikke liker noen av våre «systemer». Verken skole-, helse- eller andre systemer skal være gode nok, ifølge Jensen. Som også ønsker dem god tur tilbake til Russland.

At en kommunestyrerepresentant i et formannskapsmøte gir uttrykk for en så negativ holdning til et av våre nabofolk, i dette tilfellet russere, er overraskende. Særlig nå i 2014 etter flere tiår med et stadig tettere samarbeid over grensen nettopp her i vår kommune. Et folk-til-folk samarbeid som har sterkt bidratt til å bryte ned barrierer og fordommer mellom to folk som levde ved en stengt grense i flere tiår. Dessverre er Agnar Jensen neppe den eneste personen i Sør-Varanger som tenker slik. Han er en del av tversnittet i befolkningen og en underliggende frykt for Russland og russere sitter tydeligvis igjen hos noen i lokalsamfunnet fra en kalde krigens tid. Kanskje tilogmed hos flere enn vi aner i de generasjoner som har den kalde krigen i baggasjen. Likesåvel som det sannsynligvis også sitter igjen en frykt for Vesten generelt i deler av den russiske befolkningen med samme baggasje.

I en tid med storpolitisk konflikt kommer alt dette sannsynligvis også lettere opp til overflaten, og skal vi få bukt med gammelt tankegods fra den kalde krigens tid, kan vi ikke tie verken fordommer, russerhets eller frykt ihjel. Vi må snakke om problematikken, - både mye og ofte,- og vi må skrive ut den eneste virkningsfulle resepten, nemlig å «pøse på» med enda mer folk-til-folk-samarbeid og felles arenaer der russere og nordmenn kan møtes. Grenseboerklubben Dialog er en slik arena, men vi må være kreative og finne frem til flere. Ikke minst arenaer der vi som bor i denne kommunen kan samles og bli kjent med hverandre, uansett hvor vi opprinnelig kommer fra.

Nettopp fordi at denne typen holdninger og fordommer må opp til overflaten og i høyeste grad snakkes høyt om, slik Agnar Jensen faktisk også har bidratt til, er det etter vår vurdering feil av de øvrige politikerne i formannskapet å reagere med at «dette ikke er noe å ta notis av. Det er bare å overse». Man får ikke bukt med verken fordommer eller andre «uvesener» med å stikke hodet i sanden.