Helikoptre bemannet med akuttspesialister som særlig rykker ut ved alvorlige ulykker og i sykdomstilfeller der tidsaspektet er det absolutt viktigste i forhold til overlevelsesmulighet og eller mulighet for et verdig liv etter skade/sykdom.

Hullene i denne beredskapen er egentlig på de ganske så vanlige stedene når det er snakk om hull i helsetilbud i dette landet; indre Østland, deler av Vestlandet, deler av Nordland og Øst-Finnmark. Når en ny doktoravhandling også avslører at sjansen for å dø i ulykker i Finnmark er større enn i resten av landet nettopp på grunn av manglende helikopterberedskap, sier det sitt om konsekvensene av dette. Men et helikopter må ikke komme på bekostning av en god bilambulansetjeneste, men som et tillegg til en svært god bilambulansetjeneste.

Normen sier at avstanden til nærmeste ambulansehelikopter ikke skal være over 45 minutter. I de «svarte hullene» spriker overskridelsene fra i underkant av en time til halvannen time.

Hvordan dette kan forsvares av helsemyndighetene og ikke minst av Stortinget, som bestemmer normene til syvende og sist, er for oss en gåte. For de ansvarlige må da ha visst, lenge før Dagsrevyen banket på døra, at slik er virkeligheten der ute i vårt vidstrakte land. De må ha visst selv om de gjentar så ofte de kan at alle innbyggere i dette landet skal ha et «likeverdig tilbud».

Ambulansehelikoptrene er bare ett eksempel i rekken av verdien av dette mantraet «likeverdig tilbud». Likeverdigheten er, og har i lang tid vært, - en sannhet med enorme modifikasjoner. Vi kjenner begrepsbruken igjen fra debatten om lokalsykehusene, og ikke minst i forhold til innholdet i lokalsykehusene. Begrepet er minst like forslitt og velbrukt som frasene om ethvert kutt i akuttvakt og andre vitale sykehustjenester, nemlig at «det kommer ikke til å ramme pasientene».

Kravet om at også Øst-Finnmark må få sitt ambulansehelikopter på plass er helt selvsagt. Helikopteret må knyttes opp mot det nye Kirkenes sykehus og bidra til å sikre at også denne regionen har topp kvalifiserte akutt/traumemedisinere på plass og knyttet til regionens eget sykehus.

Ordførerne i Båtsfjord og Vardø har vært tydelige på at dette er en sak de vil ta opp i Øst-Finnmark Regionråd og som regionrådet ikke minst må føre videre. Fylkesordføreren, Finnmarks stortingsrepresentanter og samtlige politiske partier må også kjenne sin besøkelsestid. En politisk uttalelse fra regionrådet med et krav om ambulansehelikopter er sjelden nok, selv om argumentasjonen er aldri så sterkt fundert i normene for akuttberedskapen i dette landet.

Det er alltid enkelt for myndighetene å gjemme seg bak at vi er så få i Øst-Finnmark at man uansett kan si seg fornøyd med likeverdigheten landet sett under ett. For oss som lever og bor her oppe er en slik holdning slett ikke noe godt argument for å holde oss «utenfor». Heller ikke sett i forhold til den industriutvikling hele regionen står foran og nærheten til både atomkraftverk, Andrejevabukta og veistrekninger på russisk side der ulykkesraten, for eksempel, er betydelig høyere enn på norsk side.