I vår omtale av krisen i barnevernet har SVA i over en måneds tid forsøkt å få innsyn i kommunens avtaler med eksterne konsulentselskaper. De er leid inn for å avhjelpe i en tid med stor arbeidskonflikt, lederbytte og sykemeldinger som lammer hele tjenesten.

Så langt har Sør-Varanger kommune ikke klart å hoste opp annet enn navnene på de to selskapene de benytter. Hvor mye dette koster skattebetalerne, hvor lange kontraktene er, og hvilke offentlige oppgaver de er satt til å løse, forblir dermed inntil videre hemmelig for offentligheten.

Vi opplever også manglende åpenhet og villig til å uttale seg om andre aspekter av denne saken. Slik kan det naturligvis ikke være.

Kommunalsjef Arnulf Ingerøyen har bedt om mer tid til å behandle våre innsynsforespørsler om kontraktene. Kommunen har nå mangedoblet normen på tre virkedager som Sivilombudsmannen har satt på behandling av slike forespørsler. Ei heller kan vi se at det skulle være noen grunn til å holde tilbake opplysninger som ikke går på konkrete saker og barn.

Offentlighetsloven har klare regler på hvilke opplysninger en offentlig aktør som et departement, kommune eller direktorat med rette kan holde skjult. Likevel opplever pressen daglig hvor tilfeldig forholdet til innsyn behandles rundt om i landet.

Det kan være saker som blir holdt unntatt offentlighet av bekvemmelighet framfor lovhenvisning - eller annen trenering. Et annet eksempel er dokumenter som journalføres lenge etter de er mottatt, for at saken skal ha blåst over når journalisten (eller andre) finner fram til den.

Tidligere i år la Pressens Offentlighetsutvalg (PUO) fram en analyse av departementenes og Statsministerens kontors innsynspraksis. Utvalget rettet kritikk mot 13 av 15 departementer for lang tidsbruk på å føre journal. Enkelte departementer bruker over en måned på å gjøre et innkomment brev eller epost tilgjengelig for offentligheten.

Et konkret eksempel er også regjeringens hemmeligstempling av Riksrevisjonens nylige rapport om norsk beredskap. Her kommer det fram alvorlige mangler som ikke er utbedret etter 22. juli. Men det fikk offentligheten først vite gjennom Dagens Næringsliv, som også viste hvordan Forsvarsdepartementet har forsøkt å sminke og dempe kritikk i rapporten.

I stedet for å ta selvkritikk har regjeringen bedt om etterforskning av lekkasjene - av en rapport som ikke ser ut til å inneholde noe sensitivt materiale.

Dårlig innsynspraksisk kan skyldes alt fra sytemsvikt og for få ressurser, til en saksbehandler som har stått opp på feil bein, eller en ledelse som bevisst forsøker å hindre at kritikk når ut.

Sør-Varanger kommune har i hovedsak god praksis på dette feltet. Men uansett hvilken årsak det dreier seg om i vår aktuele sak, bør både kommunalsjefen, rådmann Nina Bordi Øvergaard og ordfører Rune Rafaelsen ta ansvar og sørge for at kommunen følger loven.