Både med flagging, musikk, taler og tradisjonell kransenedleggelse ved bautaen ved gamle Skytterhuset og ved Russemonumentet. I morgen er det våre naboers tur. Seiersdagen i kampen mot nazistene vil bli feiret over minst to dager på russisk side.

I Russland mener man fortsatt at krigsslutten i maidagene i 1945 er så betydningsfull at man har beholdt dimensjonene av hvordan dette feires gjennom alle tiårene frem til idag.

På norsk side har markeringen og feiringen av 8. mai vært langt mer dempet. Enkelte år var markeringen her i Sør-Varanger nærmest fraværende. Men det ser det heldigvis ut til å ha endret seg igjen i de siste årene. Betydningen av 8. mai som en påminnelse til oss alle om hvilke resultater nazismen førte til i Europa, og hvilke lidelser og forsakelser som måtte til for å bli kvitt åket, er vel så viktig å huske på idag som noengang før. I Norge har vi tilogmed fått føle det kraftig på kroppen at nasjonalsosialistisk tankegods verken er død eller begravet. 22. juli 2011 ga oss et kraftig bevis på det. Og i Tyskland står i disse dager et gjenlevende kvinnelig medlem av ei nazistisk terrorcelle for retten etter systematisk å ha drept tyrkiske innbyggere i landet over en tiårs periode. Tysk politi så ikke engang i høyreekstrem retning. Et bankran avslørte dem.

Massearbeidsledigheten ute i Europa gir dessverre også grobunn for brunt grums. Vi har sett det før og vil helst ikke oppleve at det skjer igjen.

Å ta glansen av frigjøringsdagen må med andre ord ikke skje. Vi må tvert imot bruke dagen til å spre viten og kunnskap til de stadig nye generasjoner om hva som ledet til nazismens fremmarsj og konsekvensene av det.

Fra 2009 innførte Regjeringen en ny dimensjon i 8. mai-dagen. Nå heter den Frigjørings- og Veterandagen. I tillegg til å markere slutten på 2. verdenskrig brukes 8. mai også til å hedre de over 100 000 norske veteraner som har tjenestegjort i 100 internasjonale operasjoner i over 40 land siden nettopp 2. verdenskrig. Vi har nå som i 2009 ikke noe imot at norske veteraner som deltar i FN-operasjoner på vegne av verdenssamfunnet og Norge hedres. At FN-dagen i oktober ikke ble valgt som dagen for dette, kan man jo faktisk undres på begrunnelsen for. På en annen side gjorde Regjeringen 8. mai til Veterandagen FØR den forferdelige julidagen i 2011, som endret så sterkt vår alles oppfatning av hva nasjonalsosialister, også i Norge, er istand til å sette igang.

Det er etterhvert også et annet element som er kommet mer og mer inn i den offentlige debatten rundt 8. mai-endringen. Nemlig at Frigjøringsdagen etter 2. verdenskrig har sin fulle berettigelse og legitimitet i hele det norske folk. Kriger som norske regjeringer har valgt å gi inn i, ikke minst gjennom Nato-oppdrag, for eksempel som i Irak og Afghanistan, ikke har den samme legitimiteten i hele befolkningen. Det gir «nye» 8. mai et politisk aspekt som kan bidra til å undergrave dagen i stedet for å styrke dens posisjon. Ingen er tjent med det. Heller ikke kvinner og menn som har gjort tjeneste på oppdrag fra den norske regjering ute i verden.