Norsk ergoterapeutforbund mener at endring av befolkningssammensetningen bør stimulere til endring av tjenestetilbudet til den eldre befolkningen.

Det forventes en endring av befolkningssammensetningen i årene fremover. Dette gjelder for hele landet,- Sør-Varanger samfunnet inkludert.

Pr. i dag bor det mer enn 1400 personer i vår kommune, som er over 67 år.
Ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå skal antallet øke med ca. 1000 frem til 2040.

Når vi skal diskutere smarte måter å møte denne samfunnsutviklingen på, bør vi aller først minne hverandre på at denne gruppen av eldre er svært mangfoldig og lite ensartet.
Noen er minstepensjonister, andre er formuende.

Noen eier sin egen bolig, andre ikke.
Noen har vært frisk hele livet, andre har levd med kroniske helseplager, livsstilssykdommer og funksjonsnedsettelser.

Noen bor alene, andre med partner.
Noen fungerer uten noen form for offentlig hjelp eller støtte, andre er avhengig av innsatsen til mange.

Noen har ingen pårørende, andre har mange.
Og aldersmessig er det 30-35 års forskjell mellom de yngste og eldste i denne befolkningsgruppen. En hel generasjon!

Vårt utgangspunkt i møte med folk er: Hvem er du, og hva er viktig for deg i din hverdag og i ditt liv?

Spør vi gruppen av eldre om hva de opplever som meningsfylt og viktig i deres hverdag, får vi ikke 1400 like svar!

Samhandlingsreformen

I 2012 trådte Samhandlingsreformen i kraft. Kommunene i landet har slitt med å møte de kravene, som ligger i denne reformen. Sykehusene krever at de pasienter, som er definert som utskrivningsklare, umiddelbart skal tas hånd om av hjemkommunen. Pasienter skrives nå raskere ut fra sykehus.

Det er viktig å merke seg at utskrivningsklar ikke er det samme som ferdigbehandlet. Dette innebærer en stor utfordring for det kommunale hjelpeapparatet, som både skal ferdigbehandle, forebygge, rehabilitere, støtte og hjelpe på veien videre.

Som ergoterapeuter merker vi et økt press ifht. krav om:
Raskt tilgang på hjelpemidler, som f.eks. rullestoler, spesialsenger og personløftere
Rask igangsetting av tilrettelegging av bolig med f.eks. rampe eller trappeheis
Rask iverksettelse av rehabiliteringsprosessen
Tett oppfølging og god ivaretakelse av pasient og pårørende.

Ofte skrives eldre pasienter ut til et kortere opphold ved Prestøyhjemmet sykehjem i påvente av at boforholdene skal bli ferdig tilrettelagt. Tidligere var det en opphopning av hjemmeboende eldre på sykehuset, nå er det det på Prestøyhjemmet.

Resultatet er en dårlig utnyttelse av de plassene som opprinnelig var tenkt til rehabilitering og til avlastning.

Derfor er vi helt enig med rådmannen i at vi trenger flere hender! Og de hendene må være styrt av kompetanse. Tverrfaglig kompetanse!

Det er avgjørende at personale innen helse- og omsorgssektoren har utdanning innen det fagområdet de skal jobbe med.

Det være seg folkehelse, forebygging, barn, eldre, demens, universell utforming, velferdsteknologi, tilrettelegging av bolig, rehabilitering, psykisk helse, biltilpasning eller arbeidshelse.

Vi trenger kunnskap og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten for eldre Norsk ergoterapeutforbund mener at innovative løsninger må være bærebjelken i fremtidens kommunale tjenester.

Morgendagens utfordringer innen helse- og omsorgssektoren løses ikke med ensidig fokus på mer pleiepersonell. Vi mener samfunnet må gjøre en dreining fra omsorg til involvering, deltakelse, mestring og aktivitet!

Å fortsatt ha hovedrollen i eget liv, utløser ressurser hos den enkelte!

Hverdagsrehabilitering

Den svenske ergoterapeuten Magnus Zingmarks forskning viser at hverdagsrehabilitering øker aktivitetsengasjementet hos eldre og minsker behovet for hjemmetjenester.

Han har forsket på effekten av ergoterapeutisk intervensjon blant eldre. Hans studie viser at kostnaden for ergoterapeutisk intervensjon er lav i forhold til hjemmetjeneste eller sykehjem.
Han konkluderer med at meningsfulle aktiviteter og hverdagsmestring gir gode helsegevinster for eldre og er kostnadsbesparende for samfunnet.

Ergoterapi er med andre ord kostnadseffektivt, og bidrar til en vinn-vinn situasjon for den enkelte og for samfunnet. (Ergoterapeuten 4-2016).

Kvalitetsreformen

Regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap.

Mange eldre får ikke dekket de mest behovene for aktivitet og fellesskap. Det går utover trivselen og kan føre til fysiske og psykiske helseplager. 

Demensplan 2020 legger også føringer for hva kommunene må prioritere fremover:
Selvbestemmelse, involvering og deltakelse.

Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen.
Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose.
Aktivitet, mestring og avlastning.

Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud.
Forskning, kunnskap og kompetanse.
Ergoterapeutene kan og vil
Ergoterapeutene KAN involvering og deltakelse.
Ergoterapeutene KAN forebygging.
Ergoterapeutene KAN kartlegging og utredning.
Ergoterapeutene KAN aktivitet og mestring.
Ergoterapeutene KAN oppfølging av enkeltpersoner og deres pårørende.

Vi har bred kunnskap og kompetanse, for å møte morgendagens utfordringer. Vi er klare til å bidra til en dreining og styrking av tjenestetilbudet til eldre.
En investering i ergoterapeuter, utløser potensiale hos den enkelte og utsetter ofte behovet for mer kostnadskrevende tjenester.


Rita Abrahamsen
Hovedtillitsvalgt for ergoterapeutene i Sør-Varanger kommune

Sigrid Olaussen
Varatillitsvalgt for ergoterapeutene i Sør-Varanger kommune