Det var like før 17. mai at de fire nye samarbeidskammeratene Ap, SV, Venstre og uavhengig Knut Mortensen, ble enige om å sørge for et annet flertall i kommunestyret. Aller først for utvidet eiendomsskatt. Og allerede til kommunestyremøtet i morgen, onsdag, har den nye konstellasjonen fremmet forslag om å utvide eiendomsskatten fra 1. januar 2014.

Hvorfor det haster sånn å få vedtaket gjort, kan man saktens spekulere i. Kanskje er det av frykt for at Venstre skal vise seg å være en ustabil partner som flyr fra blomst til blomst og kan finne på å skifte mening, - igjen?

Hastverket har dessverre en annen side også. Da denne samme eiendomsskattesaken var oppe sist, la Rådmannen frem et regnestykke som viser at det koster kommunen dyrt å utvide eiendomsskatten. Skal man bruke 10 millioner for å få hele Sør-Varanger, - og alle hyttene med i eiendomsskatteområdet, må disse pengene hentes et sted. Kuttlista på ti millioner til finansiering er, såvidt vi kan se, ikke fremlagt i samme forslag fra de nye flertallskammeratene. Men det overlater man kanskje til Sp, Høyre og Frp å fremme forslag om, så man slipper å fronte de ubehagelige kuttene selv?

I trange tider er det viktig å se på hvilke inntektsmuligheter en kommune har. At utvidet eiendomsskatt, også på hytter, kommer opp som et forslag å benytte seg av, er derfor ikke så forunderlig. Men å skyndte seg å presse prinsippet om utvidet eiendomsskatt igjennom, uten å ha en mer konkret plan enn «tut og kjør», er vi mildt sagt skeptiske til. Skal skatteutvidelsen få en legitimitet i befolkningen, særlig i distriktene som får mye av regningen for den nye skatten, vil distriktsboerne også vite hva man har tenkt å bruke de nye skatteinntektene på. Om de skal forsvinne i det store sluket, som ei kommunekasse er, eller om pengene skal brukes på en måte som faktisk kommer distriktene tilgode.

Elsa Haldorsen på Bugøynes har helt rett i at folk i distriktene har lang vei og ekstra kostnader ved å bo der de bor. Kostnader folk i sentrale strøk av kommunen slipper. Sør-Varanger kommune på sin side har selvsagt også ekstra utgifter ved at folk bor der de bor utenfor sentrum, og gjerne også vil ha fasiliteter som boligtomter, eldreboliger, barnehage og skole med videre i nærheten. Hvis distriktene for eksempel får seg fremlagt en oversikt over at de økte skatteinntektene skal brukes til å sikre fasiliteter der de bor, vil mye av motstanden mot å bidra litt ekstra til kommunekassen bli atskillig mindre. Men det fordrer at man fremlegger noe langt mer enn en «full-fart-sak» for å få igjennom et prinsipp. Bare fordi man er istand til det. Å bruke litt klokskap i politikken er aldri å forakte. Det kan man faktisk få legitime gjennomslag for, og samtidig få gode, positive vedtak ut av. Selv om noen av oss også får en ekstra regning å betale.