Tre måneder gamle Alfred Olson fra Utnes er Sør-Varangers innbygger nummer 10 000. Så lenge som Sør-Varanger har strevd for å gjenerobre dette symbolantallet, er det fantastisk at han har fått et offentlig ansikt, - og ikke minst at han er blitt gjort litt ekstra stas på. Å markere slike milepæler gjør lokalsamfunnet godt.

Det faktum at han er «ekte» sør-varangerværing, distriktsboer og pasvikdøl, mens foreldrene er tilflyttere, gjør ikke symbolikken i at nettopp Alfred ble nummer 10 000 mindre. Her ligger det mye fremtidshåp; folk uten tilknytning til kommunen finner veien hit, slår seg ned og får barn, ikke bare i Kirkenes, men også i distriktene. Det gjør godt og det bærer bud om at Sør-Varanger tross alt er et robust lokalsamfunn. Selv om ikke befolkningsutviklingen har tatt av i retning målet om minst 12 000 riktig ennå. Klarer vi å nå flere som Alfreds foreldre og få flere av våre egne unge til å flytte hjem igjen etter endt utdanning, vil vi smått om senn kunne nå innbyggermålet.

Det verktøyet som Bolystprosjektet har utviklet, nettportalen flyttilkirkenes.no og facebookgruppen for alle sør-varanger-ungdommer som er ute og studerer, vil garantert bidra til større oppmerksomhet rundt det å «flytte hjem» og en større bevissthet rundt at det faktisk er et ganske godt alternativ å vurdere.

Portaler og grupper som dette bidrar med nyttig informasjon og gjør det enklere å finne frem rundt en lang rekke problemstillinger som dukker opp når en ungdom står på terskelen til å etablere seg etter endt utdanning.

Vi har tro på at dette redskapet, egentlig i all sin enkelhet, faktisk kan være både effektivt og svært nyttig.

Et eksempel som med all tydelighet sier at lokal ungdom, borteboende som hjemmeboende, er opptatte av sitt lokalmiljø, hjembyen og hjemkommunen, er for eksempel oppslutningen om Sør-Varanger Avis sin facebookside. Den følges av tett på 2800 mennesker. En stor andel av avisens venner der er i de yngre aldersklasser, inkludert studenter og borteboende med en sterk hang til å få informasjon om hva som foregår «hjemme».

Alle bånd som knytter folk til hjemstedet er av betydning når jobber skal søkes og flyttelass pakkes.

Klarer sør-varangersamfunnet å tilby spennende jobber, gode fritidsaktiviteter, attraktive kulturtilbud, huspriser til å leve med, gode barnehager, skoler og andre offentlige tjenester, er håpet fortsatt levende om også å nå 12 000 innbyggere. Vi er nok ikke helt der idag at vi som samfunn klarer å score like godt på alle disse parametere for så mange som vi alle skulle ønske, men lille Alfreds bakgrunn gir all grunn til å håpe at alt er mulig. Selv om 12 000 innbyggere nok fortsatt ligger minst ett tiår frem i tid.