Samarbeid skaper tillit. Og tillit bygges når 35 000 nordmenn og russere årlig samarbeider for å realisere prosjekter innen kultur, sport, utdanning, urfolkssamarbeid, miljø og næringsliv. I nord samarbeider naboer på tvers av landegrensen om ishockeycup, skoleutveksling, ambulanseutrykning, teateroppsetninger og sommerskole.

Det er innenfor rammene av Barentssamarbeidet at utenriksministeren dro til Arkhangelsk for å møte sin russiske kollega i oktober. Uten dette ville ikke ministrene møttes denne høsten.

Til neste år har Barentssamarbeidet eksistert i 25 år. Det bidrar til økt forståelse, kunnskap og dialog. Dette senker faren for misforståelser og konflikt i nord.

Vi kan være kritisk til mye av det som skjer i dagens Russland, men uansett er og forblir vi naboer. Vi har felles interesse av å samarbeide om enkelte ting. Dette handlingsrommet kan vi utvide og bruke. Her følger noen råd til hvordan vi kan utvikle naboskapet til Russland, og samtidig gi norske lokalsamfunn i nord flere muligheter:

1) Be om enklere grensepassering for nordmenn

Den visumfrie sonen mellom Kirkenes og de nærmeste russiske byene har bidratt til verdiskapning på begge sider av grensen. Norge kan ta initiativ til at grensepasseringen mellom Norge og Russland blir enklere.

Vi kan foreslå en avtale hvor alle nordmenn bosatt i Troms, Finnmark og Nordland får flerreisevisum til Russland uten invitasjon. Norge har gitt russere fra Murmansk og Arkangelsk fylke visum uten krav om invitasjon siden 2010. La oss be om symetri.

2) Utvid åpningstiden på Storskog

En ny grensestasjon på Storskog ble dessverre strøket av statsbudsjettet, men det finnes også enklere løsninger. Siste bit av den nye veien mellom Kirkenes og Russland (E105) sto ferdig i oktober, en forlengelse av åpningstiden på Storskog vil gjøre den nye veien til en viktig transportåre.

Den norsk-russiske grensen krysses nesten 1000 ganger daglig. Vi kan få en døgnåpen norsk-russisk grense med en bilateral avtale om utvidet åpningstid.

3. En myk sikkerhetspolitikk som verden måper av

Regelmessig kommer internasjonale delegasjoner til Kirkenes. De forundres alle over hvor mye positivt den høye samarbeidsaktiviteten med Russland fører med seg. Barentssekretariatet jobber for at grensa være en portal til nye muligheter og ikke et stengsel.

Ved å støtte prosjekter til lokale ildsjeler øker man livskvalitet, bolyst og bidrar til et større mangfold av muligheter. De lokale bryterklubbene i Troms blir veldig gode av å trene i Russland. Og fordi klubbene i Finnmark trenger motstand er det nå et miljø for damefotball i Murmansk.

UD har finansiert dette gjennom Barentssekretariatet i mange år, dette er god nasjonal sikkerhetspolitikk og samtidig bra for lokalsamfunnene i nord.

4) Regionalt samarbeid er et åpent vindu i en lukket tid

Forholdet mellom Russland, USA og de fleste EU-land har vært inne i en kjølig periode siden Ukraina-krisen, men Finnmark fylkeskommune markerte nylig 30 års kultursamarbeid med Murmansk fylke. Norsk-russisk miljøsamarbeid var gjenstand for samlinger i Nikel tidligere i høst.

Dette regionale samarbeidet er et åpent vindu i en tid hvor kontakten andre steder bygges ned. Vi har kontakt og vi snakker sammen. Vi har møteplasser og dialog. Denne regelmessige kontakten gir oss et handlingsrom til å ta opp også andre tema.

5) Bruk naboskapet som en ressurs

Bruk handlingsrommet godt naboskap og regional kontakt gir oss. Norge har omdømme som en trygg og troverdig internasjonal samtalepartner. Kontakt og samarbeid med Russland regionalt gir oss kunnskap og politisk kapital som kan omsettes til en geopolitisk ressurs.

Vi snakker med EU, USA, Kina og Russland. Det gjør at Norge står i en posisjon hvor vi kan ta opp internasjonale utfordringer. Vi kan ta opp de store problemene og foreslå løsninger.

Norge kan bruke dette til å ta en større rolle internasjonalt. Vi gikk i bresjen i Colombia. Vi kan gjøre det igjen.

Lars Georg Fordal

Leder for Barentssekretariatet