Det dreier seg om et område som strekker seg fra Bugøynes til treriksrøysa. Indre Finnmark tingrett avsa sin dom våren 2012 og nå har Lagmannsretten gjort det samme denne våren. Begge rettsinstanser har slått fast at reindrift i vår kommune er det reinbeitedistriktene i Sør-Varanger som har. I stridens midtpunkt, reinbeitedistrikt 5 c, er det familiene Magga og Kaliainen som fortsatt skal ha beiteretten. Smuk-familien fra Nesseby/Varanger sitt krav om beiterett her, er altså avvist.

Kampen bør med dette være over for godt, og lagmannsrettens dom få bli stående som den endelige. Smuk-familien og deres advokater vurderer en anke til Høyesterett, og har selvsagt både rett og mulighet til å benytte seg av ankeretten. Vi mener det er et klokere valg dersom Smuk-familien nå setter strek og avslutter denne vonde saken på verdig vis.

At reineiere fra Sør-Varanger i vår tid har måttet kjempe i retten med andre reineiere utenfra for å få fortsette og utøve sitt levebrød i et område Staten forordnet dem å bruke i 1937, er forstemmende. Den egentlige bakgrunnen for at det er blitt slik er nok dessverre ikke det historiske. For da hadde Nesseby-familien krevd å få denne beiteretten for lenge siden. Ikke ventet i over 70 år på ta saken rettens vei. Bakgrunnen er derimot at reinbeitene i Finnmark og i Øst-Finnmark er blitt så presset at det ikke er nok til alle med dagens reintall. Da må man leite etter «åpninger» for å kunne få utvide sitt beiteområde. Slik er mange reineiere Finnmark rundt blitt presset ut av de «store og sterke» i de senere tiår. Nå er det Smuk-familien som har tenkt ut at de engang har hatt beite i Sør-Varanger og gjerne vil førsøke seg på å få tilgang igjen. Om det betyr å presse andre ut av næringen samtidig, er tydeligvis ikke viktig. Det står om å beholde en stor reinflokk og gjerne utvide den ennå mer.

Det er trist at man innenfor en presset næring bruker krefter på å ville ødelegge livsvilkårene for hverandre, i stedet for å finne ut av hvordan reindriften som næring i fellesskap kan overleve på lang sikt. Alle vet at reintallene er for høye, men ingen vil være med på å tilpasse det til beitegrunnlaget. Derfor ser også Finnmarksvidda ut som den gjør og kampen om beitene får stadig styggere utslag. Nå i vinter har reindriftsstyret på nytt foreslått kutt i reintallet som «ingen» aksepterer. Alle forsøk på å få til kutt har med andre ord så langt vært totalt mislykket. Når krybba er tom bites hestene. Også i reindriften. Det er uhyre trasig å være vitne til.