Bare Senterpartiet og SV stemte imot da kommunestyret i uken som gikk tok stilling til Rådmannens forslag om en ny beregningsmodell for fordeling av ressurser (les penger) til skolene i kommunen.

Resultatet er at de små skolene får mindre å rutte med neste år, mens de store,- som Kirkenes og Bjørnevatn, får mer. Flyttingen av penger fra distrikt til sentrum tilsvarer i kroner og øre tilsammen 28 lærerstillinger. Det utgjør fort over 10 millioner kroner.

For Pasvik skole, for eksempel, betyr den nye beregningsmodellen at skolen får 2,5 millioner kroner mindre i 2014 enn i 2013, og står tilbake med 6,2 millioner, mot dagens 8,7 millioner. Man trenger ikke å forstå mye matematikk for å skjønne at dette vil ramme skolen hardt. Relativt sett blir de øvrige småskolene også rammet like hardt, så dette vil måtte få konsekvenser for drifta av distriktsskolene de kommende årene. Uten tvil.

Det er ingen bombe for noen at små skoler er dyrere å drive enn store. Slik har det alltid vært. Samtidig er det helt selvsagt at en kommune til enhver tid må se til at ressursfordelingen er så riktig som den kan være. Uten at elever verken i by eller bygd av pengefordelingsgrunner får dårligere undervisning enn andre elever. Man må også forvente at en beregningsmodell man har hatt i «evigheter» evalueres kontinuerlig. Hvis man ikke har evaluert ordningen på år og dag og skjevheten bare er blitt større og større, fordel distriktsskolene, tilogmed uten at noen har reagert, er det både oppsiktsvekkende og alvorlig.

Ikke minst sett i lys av de senere års mange skolestrukturdebatter og leting etter millioner å spare i hver eneste krok og krik av kommunebudsjettets mange tjenesteområder.

På budsjettmøtet for 2013 ble skolestrukturen fredet i tre år fremover. Dette vedtaket stenger for å ta en ny runde med debatt rundt skolestrukturen i år igjen, selv om lysten er aldri så sterkt tilstede både i byråkratiet og i flere partier.

Så når man nå i stedet kommer trekkende med dette nye opp av hatten, er det ikke spesielt rart at både distriktspolitikere og distriktsinnbyggere reagerer med vantro. Og spør seg om dette kan være noe annet enn en ny vri på den samme, gamle leksa; «hvordan få lagt ned distriktsskolene». Får man ikke gjort det gjennom et konkret vedtak i kommunestyret, får man forsøke å utarme småskolene i stedet.

Det oppfattes med andre ord ikke særlig beroligende når kommunestyreflertall og byråkrati forsøker å si at dette nye er en modell som «er bedre tilpasset de lokale forhold og gir en mer likeverdig fordeling av den økonomiske rammen Sør-Varanger kommune har til å bruke på skolene».

Konsekvensene av den nye beregningsmodellen for skolehverdagen i den enkelte disktriktsskole i 2014 blir merkbare. Hvordan vil vi ikke ha svar på før på slutten av det neste året.