Det er godt å konstatere at et nesten samstemmig formannskap sa ja til anmodningen fra UDI om å etablere en slik mellomstasjon her. I den situasjonen millioner av mennesker er i per idag, er det vår plikt som medmennesker på den samme jorda å stille opp og hjelpe så godt vi kan. Frivillige organisasjoner, kommunale institusjoner og andre får mange store utfordringer å takle for å få dette til. Men de menneskelige hensyn må og skal settes først. Det er humanismens fremste bud og det er vår kristne kulturtradisjons første bud: «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg».

Over 300 asylsøkere har i skrivende stund kommet hit hittil i år. Nyheten om denne fluktveien opp til nord, sprer seg sannsynligvis som ild i tørt gress, fordi det tross alt er tryggere å flykte over land enn i spinkle, overfylte farkoster over havet til Hellas og Italia, for eksempel. I tiden frem mot vinteren, kan vi forvente at det vil komme langt flere enn nye 300. Forholdene på Storskog er altfor små og uhensiktsmessige til å håndtere så mange asylsøkere i tillegg til alle øvrige reisende. Heller ikke politistasjonen i Kirkenes har fasilitetene i orden til å takle denne situasjonen.

Når både gamle Turisten og Vestleiren foreløpig er ute av bildet, har vi ingen problemer med å akseptere at Fjellhallen tas i bruk. Den er tross alt bygget som tilfluktsrom også, og har før vist seg egnet som nettopp transittmottak, under Balkan-krigen i 1999. I den sammenhengen er vi svært glade for reaksjonene fra idrettsmiljøet. De sier de har tillit til at de får andre treningsfasiliteter sålenge dette pågår. Det er voksent og riktig håndtert i denne situasjonen, og en holdning det står respekt av.

Det er ingen tvil om at treningsforholdene for flere idretter blir vanskeligere og mer upraktiske både for barn, unge og voksne, for trenere og for foreldre. Men av og til må andre hensyn settes først for en stund. Det forstår våre idrettsledere og da tror vi at også barn, unge og foreldre vil forstå det. Også dersom situasjonen vedvarer ut over jul eller til våren igjen.

Mange stiller seg åpent tvilende til hvor reelle flyktningene som kommer over her er. Det er uansett ikke opp til oss å bedømme eller dømme. Den oppgaven er myndighetenes. Det er derfor vi har et regelverk som har til oppgave nettopp å foreta den silingen som er nødvendig. Men vi vet at folk som kommer fra Syria og andre aktuelle land kommer fra krigens redsler. Det kommer traumatiserte barn og voksne og skulle det komme noen som ikke burde kommet, kan aldri det hensynet resultere i ei stengt dør for de som trenger vårt vern.

Allerede er det kommet syrere til Sør-Varanger som har fått bosetting her. De er kommet via et overfylt Libanon på sammenbruddets rand, fordi landet ikke klarer å håndtere flere flyktninger. De forteller om forferdelige forhold de har opplevd. Først i hjemlandet gjennom fire år med krig, så Libanon. Å se dem i hvitøyet og kunne «lese» både krigens gru og lettelsen og gleden over å ha fått komme hit, gjør et uutslettelig inntrykk. Og det setter vårt gode liv i paradisiske Sør-Varanger i perspektiv. Ta gjerne kontakt med dem når du treffer dem. Det vil du ikke angre på!