Med så mange fagarbeidere i sving, kan det høres rart ut at Statens vegvesen i Nord-Norge ikke har noen lærlinger.

Hovedforklaringen er imidlertid enkel. Statens vegvesen utfører oppdrag på vegne av staten og fylkeskommunene. Alle disse oppdragene, fra milliardutbyggingene til den den minste vedlikeholdskontrakt, tildeles private entreprenører etter offentlig konkurranse.
Det er disse bedriftene som har ansatte fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk og elektro, inkludert anleggsmaskinførere, mekanikere, asfalt- og betongfagarbeidere.

Opptellingen vi har gjort nå i høst, viser at totalt 113 lærlinger er knyttet til veg- og anleggskontraktene våre i Nord-Norge. Antakelig er det enda flere, ettersom det kan være underleverandører vi ikke har registrert, samt flere lærlinger som får opplæring i bedrifter som jobber både for Statens vegvesen og andre.

Lærlingene er med på å bygge E6 på Helgeland og Alta, vegkryss i Harstad, bru i Bjarkøy og over Bøkfjorden, tunneler gjennom Tjernfjellet, Sørkjosfjellet og i Bodø. De er på brøytebil i Nordkapp og sørger for at lyskryssene i Salten og tunnel-elektronikken i Sørreisa virker – bare for å nevne noen av prosjektene.

I tillegg til de som jobber knyttet til vegkontraktene, kommer 48 lærlinger innen maritime fag som jobber på ferjene i Nordland.

Totalt er det altså 161 unge som får sin fagutdanning på prosjekter Statens vegvesen har ansvaret for. Mange entreprenører gjør en formidabel jobb med å ta imot og lære opp nye fagarbeidere, men det er også områder der vi har mer å hente.

Statens vegvesen har hittil satset på insitamentordninger som gir tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, noe som har fungert som gulrot. Fylkeskommune i Nordland og Finnmark stiller i tillegg krav om lærlinger for bedrifter som skal ha oppdrag for dem.

Staten har varslet strengere krav til sine virksomheter, noe Statens vegvesen er positiv til. Samtidig er det utfordrende å formulere konkrete krav som ikke er i strid med konkurransereglene. Vi ønsker heller ikke regler som innebærer at små, lokale bedrifter er utelukket fra oppdrag på grunn av uforholdsmessige dokumentasjonskrav eller at de ikke har tilgang på lærlinger.

Når det gjelder vår egen virksomhet, vil vi ta inn lærlinger på kontor- og laboratoriefag. Statens vegvesen har lærlinger på IKT-fag, men ikke regionalt. Vil vi se på muligheten for at statlige etater kan gå sammen om å lærlingeordninger, slik at vi kan bidra bedre til slik utdanning i Nord-Norge.

Statens vegvesen kan også bli flinkere til å synliggjøre betydningen av å ha dyktige fagarbeidere på vegene. Når det gjelder høyere utdanning, er det totalt 40-50 ingeniørstudenter som har sommerjobb eller skriver bachelor- eller masteroppgaver i samarbeid med Statens vegvesen Region nord.

I karrierebarometeret der ingeniørstudenter rangerer attraktive arbeidsgivere har Statens vegvesen rykket opp fra 51. til 13. plass det siste året.

Men yrkesfagene er like viktige for Statens vegvesen, selv om disse faggruppene er ansatt i private bedrifter og ikke i staten. Stortinget har nettopp vedtatt Nasjonal transportplan for de tolv neste årene, som innebærer fortsatt stor anleggsaktivitet i nord. Det trengs stor innsats innen vedlikehold, og vi utvikler «smarte veger» som krever stadig mer kompetanse. Alt dette innebærer at det blir mange spennende jobber på vegene i Nord-Norge i framtida, for engasjerte folk med utdanning på ulikt nivå. Vi skal gjøre vårt for å bidra til å kvalifisere ungdom fra vår landsdel til å ta utfordringene.