Så vil jeg sette ord på noe de fleste av oss er redd for å snakke om - ensomhet i jula.

Jeg er heldig, har en god familie og noen å ferie jul sammen med, dessverre er ikke alle like heldig og denne jula har jeg reflektert mye rundt dette.

Vi kan alle kjenne oss igjen i følelsen av å komme inn døra hjemme på julaften. Det lukter pinnekjøtt, ribbe, lutefisk eller torsk. Det lukter granbar og blomster og sølvguttene synger i bakgrunnen. Du møter de ansiktene du ellers ikke ser så ofte, og du føler deg hjemme. Endelig er du hjemme.

Dessverre er det mange som ikke sitter med den følelsen på julaften.

Etter at jeg begynte å jobbe som journalist har jeg møtt mange typer mennesker. Jeg får møte politikere, mennesker som har mye å si og jeg får høre de stemmene som ellers ikke blir hørt i samfunnet.

Og etter at jeg flyttet til Kirkenes fra Alta for å begynne å jobbe her har disse historiene, til disse menneskene, virkelig gjort inntrykk. Jeg får høre historier om de som jobber på grensa mellom Norge og Russland på julekvelden og de som ikke har noen å feire jul sammen med og som hver jul ikke har noen å komme hjem til, som ikke lager ribbe, pinnekjøtt, torsk eller lutefisk.

Jeg har snakket med mennesker som har mistet noen kjære. Noen som holdt familien samlet som nå feirer sin første jul uten dem.

Jeg har snakket med mennesker som ikke vil hjem til jul. For dem er jula en påminnelse på alt som kunne vært, og forventninger og håp om hvordan den skal være. Og nok en påminnelse om at deres familie kanskje ikke er som alle andres. 

Jeg har snakket med barn som forteller om krangling i jula. Som forteller om alkohol på julekvelden som gjør at mamma eller pappa er annerledes enn normalt. Som blir sint, eller som lukter rart.

Og jeg har snakket med disse barna som nå er blitt voksen, som nå avstår fra alkohol fordi minnene om jula med sine foreldre er tung å se tilbake på. Og jeg har møtt disse barna i dag som ikke har lagt alkoholen til side, fordi minnene for dem var for tunge å bære alene. 

Ensomhet kommer i mange former, og mitt nyttårsforsett er å se de som ellers ikke føler seg sett. Se de som er alene, og som føler at denne tiden på året er den tyngste av alle. 

Vi må bli flinkere til å snakke om de tingene som veldig mange av oss går å bærer på. Vi må snakke om ensomhet, men også ensomheten etter jula. For husk, ensomhet er ikke sesongbasert. 

Så se hverandre, hør hverandre, ta vare på hverandre. Og til slutt; ikke ta hverandre forgitt.

Godt nyttår!