Mann, ball eller konsekvenser av et valg

Kirkenes Arbeiderlag er i sitt avisinnlegg indignert over at jeg som privatperson - og styremedlem i et kommunalt selskap - uttaler meg om et kommunalt vedtak. Indignasjonen og uttalelser for å stilne meningsmotstand skal jeg la ligge og tolke som et arbeidsuhell. Jeg vil fortsatt søke å belyse konsekvenser av et valg. Saken har i alt for stor grad har vært preget av argumenter i blokkbokstaver, diskusjoner om skjulte motiver og fokus på kommafeil fremfor debatt om fakta og konsekvenser.

Å satse på Høybukta Vest er et vedtak som snur kommunens prioriterte lokasjon for havneutvikling 180 grader fra en avklart lokasjon angitt i kommuneplanen gjeldende fra 2005, til et nytt område som er Båndlagt av forsvaret - og uavklart når det gjelder økonomi og tid. I tillegg vil lokaliseringen ihht det nye vedtaket være meget negativt for Byutvikling i Kirkenes. 

Mitt utgangspunkt er at fra havneperspektiv er både Høybukta Vest, Pulkneset og Leirpollen godt egnet. Forskjellene ligger i dagens planstatus og tid/kostnad/risiko for å komme seg til mål: en havn som faktisk blir bygget. Staten har gjennom sitt utspill ikke knyttet sine midler til en lokasjon, men satt en sum og sine reguleringsressurser til disposisjon for den lokasjonen/prosjektet kommunen velger. Midlene og statens forpliktelse vil derfor kunne brukes til å realisere alle tre aktuelle prosjekter.

Jeg mener at valg av Høybukta Vest vil begi oss ut i en fremtid med ukjent tidsforløp og ukjent kostnadsbilde for kommunen. Valget er i praksis å gå tilbake i forhold til å følge dagens kommuneplan ved å starte en ny planprosess med nye konsekvensutredninger og ny usikkerhet.

Høybukta Vest er angitt i kommuneplanen som «Båndlagt av forsvaret». For å etablere annet formål må det gjennomgås formelle prosesser ihht lovverket. Det må gjennomføres konsekvensanalyser og vurderinger som allerede er utført for Leirpollen-alternativet. I tillegg er det kjent at det er mange flere konflikter i Høybukta Vest enn i Leirpollen; Forsvar, Avinor, Reindrift, og Kulturminner. Disse må løses både reguleringsmessig og økonomisk - Og ingen vet hvor lang tid det tar, eller hva det koster.

Mens vi venter på reguleringsarbeidet, nye konsekvensutredninger og på en avtale om basedrift så skjer det ingenting! Det bygges ikke ny vei, det anlegges ikke nye industriarealer. Og dette vil være situasjonen de neste to-fem (-ti?) årene. Vi kan gjennom eksisterende arealer i Kirkenes sentrum(!) serve en god del av trafikken i havet utenfor oss, og bygge enda mer industri midt i byen. Men vi kan ikke serve tyngre operasjoner. Investeringer vi gjør i denne tiden vil ikke knytte oss nærmere havnerealisering i Høybukta.

Etter min mening er det ingen god løsning for de neste 5 årene. Her vil KILA/Leirpollen gi oss anledning til å starte bygging som vil medføre at første trinn er utført når beslutning om stamnetthavn kommer. Med ensidig satsing på Høybukta Vest vil vi bruke de neste årene til å vente i spenning på reguleringsfremgang, konsekvensanalyser og baseavtaler mens vil fortsetter å bygge industri midt i Kirkenes og som inngangsport til husene på Hesseng..

I forhold til kostnader for kommunen og som sikkerhetsventil for beslutning kan vedtaket ha en genial formulering i kravet om Statlig regulering - som er noe helt annet enn regulering utført av en statlig etat! Dette bør brukes til fulle.

Dersom vedtaket blir stående, må vi leve med en uavklart situasjon vedrørende stamnetthavn de neste to-fem eller ti årene. I løpet av den tiden har nok et par-tre andre store havneprosjekter både i Bøkfjorden, og i andre kommuner rykket fremover i køen. Lykkes en av disse, reduseres kommunens sjanse til å lykkes med sitt havneprosjekt.

De aller fleste har et ønske om at saken landes og kjøres fremover i samlet flokk til realisering. Min store bekymring er at valg av Høybukta Vest leder oss to skritt tilbake og inn i en ny årelang ørkenvandring, og at vi ofrer byutviklingen underveis. Så ja: La oss gå fremover, men i kartlagt terreng.

Svein W. Sundquist