MENINGER: Er du glad i å lese og opptatt at lokal historie? Ja, da anbefaler jeg denne boken.

Først noen ord om forfatteren: Caroline Serck Hansen har doktorgrad i kunsthistorie, og har blant annet arbeidet som konservator ved Pomormuseet i Vardø, samt vært kulturattaché ved den norske ambassaden i Moskva. 

Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om kunst- og kulturhistoriske emner. Hennes spesialområde er norsk-russiske forbindelser og den ortodokse kirke.

«Helgen i grenseland» handler om den russiske munken Trifon, som levde fra 1495 til 1583. Han virket som misjonær i grenseområdet mellom Russland, Finland og Norge.

Han grunnla klosteret i Petsjenga i 1533, den første kirken i Boris Gleb i 1565 og fikk oppført et lite kapell i Neiden. I ettertid har han blitt kalt skoltesamenes apostel, og fått status som helgen. 

Serck Hansen loser oss med sikker hånd gjennom nærmere 500 år av grenselandets historie. 

I dette grenseområdet, hvor ortodoks og protestantisk kristendom møttes, var det uklare grenser inntil 1826. Klosteret i Petsjenga er av russerne blitt benevnt som et åndelig vakttårn mot den vestlige kristendommen. 

Allerede første kapittel, «Fra morder til munk», indikerer at boken omhandler en dramatisk historie, ikke bare om munken Trifons liv og virke, men også det som utspinner seg i grenselandet i århundrene etter hans bortgang. Mange har hørt og lest historier om Trifon, men for første gang får vi en helhetlig gjennomgang. 

Forfatteren viser til et imponerende norsk og russisk kildemateriale. Som russiskspråklig har hun kunnet gjennomgå nyere russisk forskning på dette området. 

Ikke bare beretter forfatteren om Trifon og kristningen av nordområdene, men vi får en god innføring i hvordan handelen utviklet seg over landegrensene i nord, og med de store europeiske sjømaktene, i andre halvdel av 1500-tallet. 

Det var nære relasjoner mellom Vardø og klosteret i Petsjenga - spennende lesning, det også. Likeså den handelen som var mellom de samme områdene under pomorhandelen på 1800-tallet. Boken bør være spesielt interessant for de som bor i Sør Varanger og er vokst opp med fortellinger om Trifon. 

Det er en spennende vandring i norsk - russisk grensehistorie. Minnet om hellige Trifon av Petsjenga lever videre gjennom en rekke stedsnavn i Sør-Varanger, eksempelvis Trifonhula og Munkefjord, nå også Trifontunnelen. 

Under åpningen av den nye E 105 med den 680 meter lange Trifontunnelen og Bøkfjordbrua mellom Kirkenes og den russiske grensen velsignet metropolitt Simeon av Murmansk og biskop Olav av Nord-Hålogaland den nye veien. De velsignet ikke bare en vei som knyttet to land bedre sammen, men markerte også båndene mellom ortodoks og protestantisk kristendom. 

De synliggjorde båndene som har eksistert i grenselandet i 500 år. De knyttet fortid sammen med fremtid.

I tidlige tider ble kirkebygg reist for å spre kristendommen, men også for å markere yttergrensen for de enkelte land interesseområder. Slik var det også i dette grenselandet. 

I 1556 skal tsar Ivan den grusomme ha utstedt gavebrev som ga klosteret i Petsjenga retten til land og vann fra Neiden i vest til Urafjorden øst for Fiskerhalvøya. Dette sikret klosteret et økonomisk grunnlag på bekostning av samene som dermed ble fratatt sine gamle fiskerettigheter, og nærmest ble livegne. 

Tsaren brydde seg heller ikke at han slik tok seg til rette i et stort landområde som var omstridt. Både Danmark-Norge og Russland skattla samene i det uavklarte fellesdistriktet. Ved grenseoppgangen i 1826 klarte man å enes tross de ulike tidlige posisjonene. 

I boken presenteres også flere Trifon-fortellinger som har blitt fortalt gjennom generasjoner. Serck Hansen avslutter med et kapittel om «Trifonarven ut i verden». 

Det finnes mange ortodokse kirker oppkalt etter Trifon. I Kirkenes og Hurdal i Norge, i Nikel og Murmansk i Russland og i de skoltesamiske bygdene Sevettijärvi og Nellim i Finland. 

Hun peker på at stadig flere russere fra Kolahalvøya drar på pilegrimsreise til Trifons antatte gravsted i det nylig gjenreiste Petsjengaklosteret. Forfatteren påpeker at Trifon-arven har vist seg å være forbløffende livskraftig og virksom på tvers av århundrer, landegrenser og kulturelle skillelinjer. 

Caroline Serck Hansen har gjort et solid arbeid. Boken anbefales på det varmeste.

Fakta
  • «Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga»
  • Forfatter: Caroline Serck-Hanssen
  • 320 sider, illustrert
  • Orkana forlag, 2017